Klassiker: Zulu (1964)

Damned funny! Like a train in the distance.

Lt. Gonville Bromhead lytter til lyden av 4 000 zuluer på vei.

Dette er en film jeg har hatt på ønskelisten helt siden jeg bestemte meg for å bli eier av samtlige filmer i Empires The Greatest Action Movies Ever. Filmen er der listet i kategorien Art of War, sammen med følgende andre: Saving Private Ryan, Lawrence of Arabia, The Great Escape, The Dirty Dozen, Apocalypse Now og The Big Red One. Ingen tvil om at dette er strålende filmer, like lite som at det er minst like mange som er utelatt. Zulu var for meg den ukjente outsider, men jeg glemte aldri filmens oppføring i denne listen. Da den plutselig dukket opp i en svær kasse på det lokale Elkjøp til latterlige kr 69 var det gjort. Filmen dreier seg om slaget ved Rorke’s Drift i Natalregionen. Slaget har i ettertid blitt stående som det britiske Alamo, der rundt 100 britiske soldater holdt stand mot og bekjempet en hær på 4 000 zuluer. Den utløsende faktor var at dagen før overfalt zuluene en britisk hærstyrke på omlag 1 500 mann og drepte hver eneste én. Massakren ved Isandlwana ble gjort til film først i 1979 (Zulu Dawn [IMDb]), og er dermed en slags prequel til denne. Filmen starter derfor med at en svensk misjonær og hans datter er på besøk hos zuluene da en budbringer ankommer med melding om det første slaget. Reaksjonene er av en slik karakter at misjonæren rømmer i all hast for å varsle den lille styrken ved Rorke’s Drift om at de er de neste. Hans forsøk på å få soldatene til å flykte faller imidlertid på stengrunn. Tilfeldig til stede er ingeniøroffiser Chard (Stanley Baker, filmens produsent) som tar kommandoen fordi han har noen få måneder lengre ansiennitet enn Lt. Bromhead (Michael Caine).

Bromhead, som stammer fra en lang rekke med offiserer, har vondt for å svelge dette. Han argumenterer først for å flykte, men kan selvsagt ikke gjøre annet enn å følge Chards ordrer. Sistnevnte får bruk for både intuisjon og klokskap da zuluene gang etter gang velter fram i bølger mot de få soldatene. Zuluenes korte kastespyd viser seg å være dødelig effektivt i nærkamp, langt mer enn de lange og klumpete britiske geværene påmontert bajonett. Det er til slutt oversersjant Bourne, med sin lange erfaring og stoiske ro, samt et genialt (og heldig ?) taktisk trekk fra Lt. Chard som bidrar til seieren.

Som spektakulær krigsfilm med sterke moralske dimensjoner, kommer den Spielbergs Redd menig Ryan i forkjøpet med tredve år

Filmen har gnistrende farger, et spektakulært landskap (filmet on location i Natal), imponerende slagscener og brilliante skuespillerprestasjoner. Ikke minst gjelder dette Caine, som “introduseres” her. Caine, som var cockney, spiller på ypperste vis en britisk overklasseoffiser. Grunnlaget for hans videre karriere var etter dette belagt med gull, og han fulgte opp og befestet det med The Ipcress File og ikke minst Alfie. Andre flotte portrett leveres av James Booth som menig Hook samt Nigel Green i rollen som oversersjant Bourne. For øvrig med koteletter Trond Giske bare kan drømme om.
Filmen mistet en periode noe av sin status da det ikke ble politisk korrekt å vise hvite menn som slakter ned urinnvånere. Filmen ble dømt som direkte rasistisk, noe som ikke kunne være mer feil. Den er historisk korrekt så langt det er mulig, og inneholder få, om noen, rasistiske utsagn. Zuluene blir fremstilt som rådsnare og dyktige. Åpningsscenen prøver endog å gi oss en rask innføring i en eldgammel kulturtradisjon.
Richard Burton, som med mektig patos er fortelleren, lar oss få høre av at de rundt 1 300 Viktoria-korsene som er delt ut siden 1850 tilfalt hele 11 menn fra styrken ved Rorke’s Drift. Filmen om en av de største seire for den britiske hær er tilsynelatende gjengitt på perfekt manér. Og, selv om den er laget på 60-tallet, er den så langt fra glorifiserende. Do you think I could stand this butcher’s yard more than once? sier Chard til Bromhead etter slaget. I came up here to build a bridge. Som spektakulær krigsfilm med sterke moralske dimensjoner, kommer Zulu Spielbergs Redd menig Ryan i forkjøpet med tredve år.