Tagg: satoshi kon
Paprika (2006)
Drømmer er merkelige greier, og drømmenes manifestering av underbevisstheten kan være farlige saker. Dette er begge tema som opptar s filmografi. Jeg skal innrømme at jeg tidligere bare har sett mannens forrige film, Tokyo Godfathers, men siden det er en av mine favorittfilmer, er det ekstremt hyggelig å kunne si at hans siste, Paprika er enda bedre. Selve tematikken, eller det vil for så vidt si behandlingen av den er ikke så revolusjonerende og kan til dels minne om det s mentor gjorde for over 20 år siden i bl.a. Urusei Yatsura 2: Beautiful Dreamer. Mens Tokyo Godfathers, uansett hvor sjarmerende den er, led litt under å være offer for et lavt busjett, er dette mindre tydelig i Paprika. Animasjonsstudioet gjør det meste riktig her, og animasjonen er usedvanlig lekker med en litt strammere og kanskje teknologisk form enn det vi forbinder med for eksempel .
Nå handler riktignok Paprika om drømmer, galskap og identitet og transformasjonen mellom drøm og virkelighet som møter oss i filmen er sømløs og vanvittig flott gjort. Historien er avhengig av nettopp det, og jeg tror nok flere ville falt av lasset ganske fort om ikke filmen hele tiden hadde opprettholdt både en intens spenning og en veldig underholdende tone. gir ingen enkle svar, og ofte er filmen ganske intrikat. Det er mye å holde orden på. Kanskje spesielt når hovedkarakteren består av den delte personligheten mellom psykiateren Dr. Chiba, og Paprika, hennes alter ego i drømmeverdenen. Ved hjelp av apparatet DC Mini, oppfunnet av den gigantiske forskeren Dr. Tokita, kan en doktor entre en pasients drømmer og rette de sperrene og feilene som drømmene springer ut av. Komplikasjoner oppstår den dagen en av de nyutviklede DC Mini-maskinene blir stjålet og en forvirret hjerne bruker den til å påvirke både sovende og våkne mennesker. Nøkkelen til løsningen ligger i Paprikas erfaring med andres drømmer, men også i hennes todelte personlighet.
Paprika er en komplisert film, både handlings- og uttrykksmessig. Bildene er ufattelig detaljerte, og kanskje spesielt det som foregår i drømmene kan til tider være vanskelig å tyde. Likefullt er det fascinerende saker, og selv om jeg tviler på at drømmer egentlig er så detaljrike, er det morsomt å følge de gjentagende elementene både i animasjonen og historien. Flere karakterer er viktige for plotet, og historien tar seg bl.a. tid til å bli kjent med politimannen Kogawa og hans fortidige spøkelser. Filmens mer humoristiske elementer tar både Dr. Chibas nærmeste sjef Osanai og hennes store forskerkompanjong Dr. Tokita seg av. Tokitas og Chibas forhold er et annet viktig element i filmen, og med tanke på begges åpenbare psykiske og fysiske problemer er historiens avslutning ikke mindre enn både hyggelig og søt.
Tidvis forvirrende og ganske grotesk, alltid fascinerende og underholdende er Paprika et stort skritt videre for på det store lerettet. Dette er en film de aller fleste vil kunne like, de aller færreste virkelig vil forstå, og det eneste man egentlig kan gjøre er å lene seg godt tilbake og ta inn over seg anime på sitt aller aller beste. Jeg var et stort smil da jeg forlot kinosalen, og kan konstantere at Paprika er en av årsbeste i min bok.
animasjon anime film fra sør japan mamoru oshii OiFF satoshi kon science fictionOm denne posten
- Publisert:
- 23. november 2006 / 19:47
- Kategori:
- Filmanmeldelser
- Tagger:
- tagget som animasjon, anime, film fra sør, japan, mamoru oshii, OiFF, satoshi kon og science fiction
- Kommentarer:
- 1 kommentar »
Tokyo Godfathers (2003)
Denne filmen er en aldri så liten joyride, men med mål og mening. Den godeste regissør står også bak filmene Deep Blue og Millennium Actress og stilen kan vel betegnes som animert dramakomedie. Her er ingen teknofiserte sci-fi tendenser, ei heller storstilt fantasy eller eksplosjoner. Tokyo Godfathers er likevel ikke stillfaren eller gravalvorlig (faktisk mindre alvorlig enn mange litt for selvhøytidelige anime-filmer). Filmen er heseblesende nok i sin dagligdagshet, og det er bra!
I forhold til tidligere filmer i sjangeren gjør noen fine valg. Noen av hovedpersonene er så nærme karikaturer, og dermed veldig uttrykksfulle, man kan komme innen anime, og utgjør et befriende friskt element i denne “storøyde-pikers-sjanger”. Enkelte ganger kan man være fristet til å spørre det litt urettferdige spørsmålet “hvorfor velger å lage anime-filmer?” Urettferdig fordi det neppe er et ubevisst valg å operere i denne sjangeren, og urettferdig fordi en med spørsmålet avslører sin egen uvitenhet. Tokyo Godfathers er en film som helt sikkert kunne vært en god opplevelse også som realfilm, men hvorfor skulle vi ønske det når den fungerer så godt som den gjør?
Tokyo Godfathers er historien om tre forsofne hjemløse - den fordrukne Gin, transvestitten Han og den tilsynelatende foreldreløse Miyuki - som i jula finner et spedbarn i en søppeldynge. En skikkelig julefortelling med andre ord. De tre bestemmer seg for å finne barnets mor og en eventyrlig jakt gjennom Tokyos gater begynner. Til tross for historiens enkelthet er ikke dette en grunn film. Tokyo Godfathers blir i det store og det hele drevet fram av sine karakterer, som alle er interessante og med egne historier å fortelle. De tre uteliggerne skjuler alle en fortid som gjennom filmen blir klarere, og med det blir de mer og mer troverdige. Det er kanskje dette som gjør at man til slutt glemmer at dette i bunn i grunn er en tegnefilm - karakterene er så sterke at de blir levende for tilskueren. Med dette er filmen noe helt annet enn en tradisjonell julefortelling. Hvordan kan den være det med hovedkarakterer som enten drikker for mye, har forsøkt å drepe sin far eller helst vil være et annet kjønn? Likevel blir ikke filmen over-the-top. Dette er en film som du, på lik linje med Chihiro og heksene (Spirited Away) kan ta med deg både foreldre og barn og se. Med god humor både for voksne og unge, har filmens mørkere toner alltid et lite glimt av håp og forsoning i seg.
Jeg kan med hånden på hjertet si at dette er en av de beste animerte opplevelsene jeg har hatt som voksen, og desidert den første gangen jeg har gått fra en film av denne typen med en følelse av å ha sett en klassiker!
animasjon film fra sør miyuki satoshi konOm denne posten
- Publisert:
- 2. desember 2004 / 10:03
- Kategori:
- Filmanmeldelser
- Tagger:
- tagget som animasjon, film fra sør, miyuki og satoshi kon
- Kommentarer:
- ingen kommentarer »