Harry Potter and The Goblet of Fire (2005)

Å, jeg syns dette var flott underholdning! Slutter meg glatt til de som har uttalt at dette er den beste Potterfilmen til nå, dét er det ingen som helst tvil om. Det er også den dyreste til nå, også dette merkes. Hogwart’s blir bare flottere og flottere, og omgivelsene likeså. Scenene fra The Quidditch World Cup er bare fantastiske, men hvorfor så lite? Vi får ikke engang se deler av en kamp, men bare presentasjonen av lagene som spiller åpningskampen. Regissøren Newell kunne godt ha unnet oss litt mere her. Men, en av favorittscenene dette altså.
Det introduseres selvsagt en ny Defence against the Dark Arts-lærer, og dette er en av de beste karakterene til nå.

Alastor “MadEye” Moody, spilt av Brendan Gleeson, setter utvilsomt farge på denne historien. Og i en episode der min favoritt Severus Snape (Rickman) er beklagelig fraværende, hjelper det godt å ha Moody der i stedet. Snape, ja. Ingen sier “Potter!” som han, hehe.
Jeg har lest de engelske bøkene, og dette er kanskje den beste av dem. Jeg var derfor på forhånd spent på hvordan i alle dager regissøren hadde fått komprimert den svære boka ned til en film på, riktignok, to og en halv time. Må stoppe litt her - IMDb oppgir en spilletid på 157 minutter, og dette ble også opplyst på kinoen. Faktisk ytterligere to minutter, start 00:01 og slutt 02:40. Men - når jeg gikk ut av kinoen var klokken 02:20. Sånn cirka. Hvis den er riktig. Jeg sjekket heller ikke klokka da filmen begynte…

Uansett, bok til film. Regissøren har komprimert handlingen ned til, stort sett, kun å handle om Tri-Wizard-turneringen. Ingen tvil om at dette er kjernen. Boken handler jo riktignok om veldig mye mer enn det, men regissøren har altså valgt å se bort fra dette. Trolig et klokt valg, men dette resulterer i noen litt pussige brudd i filmen. For eksempel altså at VM i Quidditch får en litt for liten plass. Filmatisk sett.

Lord Voldemort er tilbake og spilles av Ralph Fiennes. Han så jeg sist i The Constant Gardener, der han spilte uberørt engelskmann. Som Voldemort har han maske, men ansiktsuttrykket er mye det samme. Nei, dette var stygt sagt overfor en så vidt god skuespiller som Fiennes. Han har nå heller ikke noen stor rolle, da. I betydningen delaktig altså. Kommer vel sterkere tilbake i film nr 5 kanskje.
Oppsummering: Natt til fredag, full kinosal, premiere, snart helg, fan av bøkene. Da blir det en god opplevelse alt i alt. Jeg gir derfor en høy karakter.

The Constant Gardener (2005)

Det er fullt mulig at denne filmen vil bli nevnt ved navn opp til flere ganger når The Academy Awards går av stabelen 5. mars 2006.
Dette utsagnet er ikke spesielt basert på hvorvidt undertegnede synes den er spesielt fortjent til det eller ikke. Min vurdering tar tvert i mot en uventet objektiv retning her.
Filmen er nemlig en av de som Akademiet kan komme til å like, selv om den per i dag ikke er en av de fem klareste favorittene. Likevel mener jeg at den, i det minste, kan bli nominert innenfor flere av de gjeveste kategoriene.
Jeg har imidlertid personlig en rekke innvendinger mot dette. Blant annet tror jeg ikke på hovedpersonens reaksjonsmønster i filmen og dette senker troverdigheten til hele opplegget. Det får da være måte på “Stiff upper lip”.

Justin Quayle (Fiennes) arbeider som britisk diplomat i Kenya, og tar med seg sin nyervervede kone (Weisz) nedover fra England. Uten at det går fram noe særlig av det forutgående, så er sistnevnte plutselig til de grader involvert i hjelpearbeidet der nede. Og ikke bare på overflaten - her snakker vi om Ildsjelen med stor I.
I dette arbeidet klarer hun å avdekke svært tvilsomme metoder som involverer gigantiske legemiddelfirma med regjeringer i ryggen. Dette blir snarlig hennes bane.
Quayle - som inntil dette skjer har vært uvitende om hennes innsats, begynner tilsynelatende uberørt (reaksjonen kommer senere) å nøste i dette for å fullføre hennes arbeid. Ingen ufarlig jobb viser det seg. Vel - dette er basis i handlingen.

Filmen byr nesten utelukkende på håndholdt kamera og den duse fargebruken som er så populær nå. Dette kler for så vidt filmen godt. Rachel Weisz er som nesten alltid god, hun holdt som kjent også Constantine på et vis oppe, og selvsagt leverer Ralph Fiennes en solid rolle. Det er bare det at jeg ikke helt tror på karakteren hans. Jeg har betydelig større tro på Fiennes som Lord Voldemort.
Jeg kjedet meg imidlertid nesten ikke i det hele tatt underveis, og syns dette var stort sett en grei opplevelse.