Ved nærmest en tilfeldighet ble Werner Herzog i 1996 tipset om muligheten for å lage en dokumentarfilm om Dieter Dengler. Herzog erindret så vidt å ha hørt om den amerikanske piloten som satt i fangenskap i Laos i Vietnamkrigens tidligste fase, men som klarte å rømme. Han tente straks på idéen og lagde filmen Little Dieter Needs to Fly som kom ut i 1997. Nesten ti år senere kom Rescue Dawn, som er en ren dramatisering av Denglers opphold i fangeleiren.

Little Dieter Needs to Fly er en av de heller sjeldne filmene jeg har sett som traff meg hundre prosent ved første gangs visning. Jeg husker jeg ble sittende ettertenksom etterpå, i en blanding av tomhet og henført fryd.
Personlig var jeg derfor svært skeptisk til Rescue Dawn (2006) da jeg hørte om den første gang. Jeg hadde ikke behov for noen del to av denne historien. Samtidig kunne jeg ikke hjelpe for at jeg syntes det var interessant at Herzog selv sto bak.
Her er noen tanker om filmene etter at jeg nå har sett de på nytt, og bedre kan vurdere hvordan de står til hverandre.
Fortsett lesingen »

Denne filmen har alltid gitt meg en dyp følelse av ubehag. Spesielt gjelder dette den første delen, som foregår på rekruttskolen. Det er faktisk slik at jeg føler at det som rekruttene utsettes for berører også meg selv. Hele filmen omhandler delvis nedbryting av menneskeverdet og selvet, men måten Kubrick slenger dette i trynet på oss allerede fra første stund griper meg hver gang. Hårklipp-sekvensen er et viktig ledd i dette. Som før et kirurgisk inngrep, klargjøres nærmest hodene for de psykologiske inngrepene som skal følge. Håret, en viktig del av ens gamle selv, ligger igjen i en haug på gulvet. Ved å fullstendig endre og standardisere utseendet bidrar dette til at man fremmedgjøres både for seg selv og andre. Rekruttene skal gjøres like, de anonymiseres i form av klengenavn, de skal formes til ensartede drapsmaskiner.
Fortsett lesingen »