Én festlig overraskelse!

Feast (2006) * John Gulager [IMDb]

From Dusk till Dawn meets Dog Soldiers meets …. The Long Kiss Goodnight? Hehe, dette er ingen kvalitetsfilm, men likefullt helt topp underholdning! Plotet: Ubeskrivelig enkelt, noen tapere er samlet på en bar i ørkenen og noen monstre vil inn og forsyne seg. Det er det hele, ingen karakterutvikling whatsoever, folk dukker opp ingenstedsfra med uforklarlig agenda og monstrenes opprinnelse utelates helt. Men, fordi hele greia er nonstop action og fylt med snappy en-linjere i Shane Black-klassen er det bare å lene seg tilbake og la seg underholde. På toppen av det hele har man funnet fram Henry Rollins (!). Det er med andre ord alt og ingenting som er galt med denne filmen! Årets splatterkomedie, og nesten-sluttscenen er kanon!!
Dette er for øvrig en Project Greenlight-greie, Matt Damon og Ben Affleck har sammen med Wes Craven produsert festen. Anbefales så til de grader.

The Omen (2006) * John Moore [IMDb]

For å starte med det positive. Dette er en teknisk vellagd film på de fleste punkter. Jeg ble blant annet sittende og la meg imponere over flere av bildekomposisjonene. Imidlertid var andre scener preget av slitsomt plagiat — noen som syns Damien på sparkesykkel ligner på Danny på trehjulssykkel? Jeg har et ambivalent forhold til remakes; jeg aksepterer at de blir lagd, men skjønner det ikke alltid. Denne måtte jo komme i år pga 6.6.06, men er ellers totalt unødvendig. The Omen (1976) er preget av en karismatisk Gregory Peck og en perfekt amerikansk politikerkone i Lee Remick. De lett forvirrede ungdommene Liev Schreiber og Julia Stiles fyller ikke disses sko. Det samme kan sies om den skitne smussfotografen, opprinnelig strålende portrettert av David Warner. Og - presten? Hva er oddsen for at en sånn gærning ville kommet en amerikansk ambassadør slik innpå livet i 2006?

Half Light (2006) * Craig Rosenberg [IMDb]

Jaja, så ville jeg gi Demi en sjanse da. Var det så galt? Jeg kunne ikke i farten huske henne i en god rolle, men likevel? Kanskje var hun lei av å stelle på kjøkkenet hos Ashton og ville gi karrieren sin en ny start. Hva visste jeg, men som sagt, jeg ga henne en ny sjanse. Big mistake. Egentlig fikk jeg umiddelbart en god følelse av åpningsbildene. Riktignok ingen spøkelser på en stund, for dette er en slags spøkelseshistorie, men i det minste en litt særegen stemning. Som dessverre raskt endret karakter til å bli så langt fra særegent det er mulig. En platt og forutsigbar thriller er dette, men med såpass mange ilagte twists at jeg ble sittende igjen med noen løse tråder til slutt likevel. Og tro meg, i dette tilfellet er dét bare irriterende.

Stephen King’s Desperation (2006) * Mick Garris [IMDb]

Noen her som liker Ron Hellboy Perlman? :) Det vet jeg at det er! Jeg liker han også, og i denne filmen får han boltre seg til de grader. Vel, film og film, dette er produsert direkte for TV. Den nokså lange adapsjonen fikk sin eneste visning på ABC tidligere i år og er basert på Stephen Kings bok med samme navn. Problemet er at denne, som de fleste av Kings fantasyromaner, er vrien å fange på lerretet. Den godeste King skaper individuelle bilder i hodene på folk. En regissør må filme sin versjon av disse bildene, og de er ofte bare hans. I Mick Garris‘ hode har det dannet seg kristenfundamentalistiske bilder denne gang. Så, i stedet for å beundre Perlmans innlevelse i rollen som Collie Entragian, bør man vel med fordel heller lese boken og gjøre seg opp sin egen mening. Når Perlman er ute av bildet faller nemlig filmen dramatisk i engasjement. Det hele blir svært lite troverdig også i skuespill og handlemåten til de som prøver å overleve. Dessverre er ikke dette mer enn midt-på-treet tidtrøyte og knapt nok det. Jeg valgte for øvrig bokcoveret som illustrasjon her, rett og slett fordi boken er langt, langt bedre enn dette.