An Inconvenient Truth (2006)

Årets viktigste film. Og så ufattelig dyster. Al Gore er så sikker i sin sak at ingen kan forbli uberørt av dette etter å ha sett filmen, som burde ha vært obligatorisk både for dagens ungdommer og for generasjonen med politisk og utøvende makt. Filmen dokumenterer det faktum at det går ad undas med jorden slik vi kjenner den hvis vi ikke handler. Utslippene av skadelige klimagasser er i ferd med å endre hele sammensetningen av atmosfæren med ufattelige konsekvenser. I sitt budskap skjuler den likevel ikke det faktum at det er opp til oss å gjøre noe med det, vi kan endre på disse prognosene hvis vi vil. Med forholdsvis små enkle grep. Likevel kan man tynges ned av depresjon, fordi det er vel få av oss som tror at menneskeheten virkelig er i stand til å handle kollektivt til det beste for alle? Har vi ikke gang etter gang bevist det motsatte? Med alle kulturelle og religiøse motsetninger denne verden preges av, hvordan skal vi være i stand til å legge slike trivialiteter til side og enes i kampen for vår egen planet og vårt felles bosted? Al Gore kan neppe kalles spesielt patriotisk i sitt “Global Warm-Up Show”. Han stikker nemlig ikke under en stol at det er USA som er den store, store miljøsynderen her. Riktignok i brukbart selskap bl. a. med EU, men like fullt i en særklasse. F. eks. dokumenterer han at amerikansk bilindustri i dag ikke tilfredsstiller de krav som Kina stiller til egen bilindustri! Dette er mildt sagt både oppsiktsvekkende og bekymringsfullt.
Forrige istid i Norden ble utløst av at Golfstrømmen stanset. De store sjøene i USA var opprinnelig én stor isbre som smeltet og brøt i gjennom “demningen” ved Newfoundland. Det kalde isvannet førte til stans i The Conveyor Belt, som er den globale strømmen av varmt overflatevann og kalde understrømmer. De store sjøene i dag er altså restene av dette smeltevannet. Istiden oppstod etter dette i løpet av en 10-års periode, kanskje langt kortere tid. Samme effekt vil vi få i dag hvis f. eks. Grønland smelter. Evt halve Grønland og Larsenområdet i Antarktis. Noe som er i ferd med å skje. Den kortsiktige effekten av dette er en global hevning av havnivået på syv meter som feks vil oversvømme Nederland. Befolkningsmessig er dette imidlertid småtteri mot de tilsvarende effektene i Kina, India og USA. I løpet av kort tid snakker vi om 100 millioner potensielle flyktninger på vei mot tørrere, allerede befolkede områder. Vi er i konsekvensenes tidsalder nå. Dette er selvsagt konsekvenser vi ikke er i stand til å takle. Handlingen må derfor skje i forkant.
Hvordan er så filmen, dette skal jo være en filmanmeldelse? Den er selvsagt bra, i det den formidler sitt budskap på en så krystallklar måte. Seerne bombarderes med fakta, grafer og tall. Disse er det vanskelig å fordøye selvsagt, alle på én gang. Men man sitter igjen med et klart totalinntrykk av at Gore vet hva han prater om. Og mannen utstråler troverdighet. Selv gjør han et poeng av at “I used to be the next president of the United States”, bare for å få dette utav verden. Små tilbakeblikk for filmseerne er lagt inn mellom øktene i showet for å fortelle oss litt mer om ham selv og hans bakgrunn. Så er vi tilbake sammen med publikum for nye fakta. Ingen går uberørt fra denne filmen.
Jeg anbefaler alle et besøk på den offisielle hjemmesiden til prosjektet: www.climatecrisis.net. Og filmen er selvsagt obligatorisk for alle filmbloggere i år.