Inside Man (2006)

I kategorien kvalitets Heist-filmer finner vi fra før filmer som; Heat, The Lavender Hill Mob, Rififi, The Killing, The Italian Job (1969), Dog Day Afternoon, Reservoir Dogs. Spike Lee har lagt én til listen. Inside Man er en veldig god film. Det er riktignok en for så vidt enkel og ukomplisert actionfilm, men den heves godt over gjennomsnittet av flere grunner. For eksempel leveres det svært gode skuespillerprestasjoner i alle de sentrale rollene. Jeg trives ikke så altfor godt sammen med Denzel Washington, men det han gjør her er det absolutt ingenting å utsette på. Clive Owen har jeg alltid likt, helt fra TV-serien Second Sight. Her bekler han en skikkelig tøff rollefigur, som har planlagt aksjonen til fingerspissene. I en sentral birolle finner vi Jodie Foster. Hun har heller ikke imponert meg i valget av rollene sine i de senere år. Men igjen, i denne filmen er hun knallhard, kynisk og veldig, veldig pen. Faktisk. Jeg kan heller ikke finne vesentlig å utsette på prestasjonene til Christopher Plummer og Willem Dafoe, selv om sistnevnte kanskje fikk utlevert cameoen denne gang.

For de som ikke har fått det med seg, her er en kortversjon av plotet: Alarmen går plutselig i en stor bankfilial i New York. Ranere forkledd som bygningsarbeidere stenger av banken og tar funksjonærer og bankkunder som gisler. Politiet er raskt på pletten med et enormt oppbud av materiell og personell (fikk meg humrende til å imaginært trekke en parallell til et evt ran av Sparebank 1 Midt-Norges filial her på Steinkjer). Det som skiller gisseldramaet fra andre tilsvarende er at ranerne ikke later til å kjøre så veldig hardt på sine krav og sine ultimatum, noe som vekker politiets mistanke om at det ligger noe annet bak …

Spike Lee tar også denne gangen opp 9/11-problematikken slik han gjorde det i 25th Hour. Her kommer det til uttrykk i behandlingen av gisler og ranere med arabisk bakgrunn. Spesiell er en scene med en funksjonær som blir fratatt hodeplagget sitt, en turban, og nekter å uttale seg før han får det tilbake. Filmingen er på gateplan og nærmest i nyhetsdramastil, uten å bli stressende, men på en stilsikker måte. Filmen veksler også noe fram og tilbake i tid mellom det pågående ranet og avhørene. Fargesettingen i de ulike sekvensene tydeliggjør dette elegant.
Dette er nok en film som er aller best første gang man ser den. Den spesielle twisten som manusforfatter hadde lagt inn gjorde at jeg formelig satt og frydet meg. Men, filmen vil også utmerket tåle gjensyn.