Aprils syv utvalgte

En tredjedel av filmåret er unnagjort. Og joda, det ble noen gode filmopplevelser også i april. I ettertid virker det som om det var overvekt av kategorien Drama, og da måtte den finske tragedien Frozen Land bli vinneren. Bak denne var det nesten håpløst å rangere de helt forskjellige kandidatene opp mot hverandre, da jeg fortsatt også vurderer klassikere / eldre filmer.

Paha maa (Frozen Land). Kaosteori i praksis.
Filmen bekrefter og forsterker vår forutinntatthet vedr finsk film generelt. En ungdom begår en impulshandling i fylla, tilsynelatende nokså uskyldig sådan. Men dette griper inn i en rekke andre menneskers liv på en skjebnesvanger måte. Tragisk på grensen til det parodiske, men filmen klarer samtidig å beholde troverdigheten til karakterene. Etter å ha sett filmer som denne kan to timer i selskap med f. eks. Steve Martin være en nødvendig kur. Anmeldelse. [IMDb]
The Machinist. Klassikerstatus.
Genialt oppbygd thrillerpreget psykodrama med en strålende Christian Bale, som gikk ned 30 kilo for denne rollen. Og han var vel ikke overvektig i utgangspunktet. Trevor sliter. Han får ikke sove. Og han er altså sykelig tynn. Filmen må ses flere ganger for å kunne forstå hva som er virkelig, og hva som bare er virkelig for Trevor. [IMDb]
Caché. Glemmes ikke raskt.
Filmen stiller oss en mengde spørsmål mer eller mindre direkte. Men svarer ikke på noen. Hva skjedde egentlig i Georges’ barndom? Hva utløser selvmordet? Hvem står bak filmene? Er kona utro? Hva skjer i sluttscenen?
Tolkningsrom? Ja.
Frustrerende? Nei. [IMDb]
It’s All Gone Pete Tong. Dopet døv DJ.
Filmen er et drama om et menneskes plutselige Krise med stor K, krisen som snur opp og ned på hele ens liv, og hvordan og om det er mulig å komme seg ut av dette. Til tross for det for så vidt dystre tema, så har man valgt komediens språk i fremstillingen. Jeg lo høyt flere ganger av enkelte scener. Paul Kaye som Frankie bærer filmen, han er Frankie. Anmeldelse. [IMDb]
Princess Mononoke. Magisk miljøvernmanifest.
Som forventes av Miyazaki, nydelig animasjon. Denne gang imidlertid nokså blodig og voldsomt. Lang film, tidsriktig satt til det 15. århundre, som tar oss med til Japan og en kamp som bl. a. handler om fordeling av naturressurser. Ispedd magi, trolldom, forbannelser, snakkende dyr og en kjærlighetshistorie midt oppi alt sammen er dette akkurat som vi vil ha det. Samleanmeldelse. [IMDb]
V for Vendetta. God underholdning.
Men, det er ikke dekkende for denne filmen, selv om kanskje mange vil se den kun som det. Filmen reiser en del ekle spørsmål og trekker vel faktisk opp et scenario, som under gitte forutsetninger ikke er så usannsynlig? Mange flotte britiske og andre skuespillere, og i tillegg godt filmatisk laget. [IMDb]
Grave of the Fireflies. Trist og varm på samme tid.
Magien som disse barna hadde trengt er dessverre for dem fraværende. Men historien klarer seg uten. Takahata klarer det mesterstykket å få oss til å bry oss om skjebnen til to tegnede karakterer, to små foreldreløse japanske barn i kjølvannet av 2. verdenskrig. Samleanmeldelse. [IMDb]