Paha maa (Frozen Land, 2005)

Hvordan skal man i det hele tatt begynne og beskrive en historie som dette? Kanskje kan man si at det handler om tre unge mennesker i brytningstiden før de blir voksne. I større grad handler det nok om hvilke konsekvenser en enkelt handling, utført av én person, kan påvirke andre menneskers liv. En slags kaosteori, der ingen er i stand til se at ting henger sammen. Dette siste er mest nærliggende å oppfatte som tema, det benyttes også av en av de involverte, en lærer, i en undervisningssituasjon i filmen.
Jeg tror dette er en av de mørkeste og mest depressive filmene jeg har sett. Den humoren som finnes er mer eller mindre ufrivillig og knyttet til tragikomikk og patetisk opptreden. Dette er en finsk tragedie beskrevet ved alle våre mest forutinntatte adjektiver. Det er også en veldig god film.

Filmen forbinder syv mennesker i syv nyanser av svart. Det hele starter med at Niko , som er på fest hos sin venn Tuomas og dennes venninne Elina, bestemmer seg for å produsere en falsk 500-euroseddel på Tuomas’ datamaskin. Herfra baller det i grunnen bare på seg, og personene vikles inn i en bunnløs spiral av depresjon, tragedier og menneskelig forfall. Karakterene knyttes sammen gjennom parallelle historier, så som den kriminelle satanen Isto som møter støvsugerselgeren og alkoholikeren Teuvo, samt den unge politikvinnen Hannele og hennes familie. Som et eksempel så ser vi i begynnelsen Nikos far, lærer på en skole, bli oppsagt på grunn av at han er utdatert på kunnskap. Den som i stedet ansettes er Hanneles mann Antti.

Noen få av hendelsene er det mulig å se komme. Noen andre hendelser forventer vi, uten at de inntreffer. Men de som skjer … vel, undertegnede hadde ikke trodd at det gikk fullt så ille. Jeg satt med forventningen om at regissøren snart ville rette opp situasjonen for noen av dem. Men, nei.
Filmens tagline er at “Selv om alt går til Helvete, så ordner det seg til slutt”, og det er vel noe vi bare må tro. Men tro meg, det er ikke den følelsen man sitter igjen med etter denne filmen. Filmen er basert på en roman av Leo Tolstoj, og regissør Louhimies har virkelig gjort det meste ut av dette. Skuespillerne er også meget bra, Pääkkönen er flott som Niko og det er troverdighet over hele linja. I sum blir dette en av årets beste filmer for min del.