100 filmer på 81 dager

Nei, dette er ikke en roman av Jules Verne, men en beskrivelse av det jeg har drevet med hittil i år. Hittil i 2006 har jeg sett 100 filmer. På 81 dager. Da er ikke TV-serier regnet med. Dette er jo helt sykt mye, selvsagt. Mye av forklaringen ligger i det faktum at jeg i store deler av året har vært hjemmeværende og ikke har skjøttet mitt daglige arbeide. Nå er dette i ferd med å endre seg tilbake til normalen slik at snittet vil falle utover året. Men mange filmer er det likevel, og flere vil det bli.
Min film nr 100 ble:

Ghost in the Shell (1995)

Satt til år 2029 (hvorfor syns jeg de fleste slike filmer har tatt i litt lite når det gjelder antall år inn i fremtiden?) handler dette om et svært informasjons- orientert samfunn, hvor menneskene er direkte knyttet til det verdensomspennende nettverket. Kriminalitet foregår ved at hackere bryter seg inn i dette nettverket for å kontrollere og stjele informasjon. Som et mottiltak er organisasjonen Seksjon 9 stiftet. Organisasjonen består av kyborger med, ja nettopp, umenneskelig styrke og egenskaper. Disse er gitt muligheten til å aksessere ethvert nettverk på jorden. Våre hovedpersoner er en kvinnelig kyborg og hennes partner som jakter på den største hackeren av dem alle, The Puppet Master.
Det er veldig bra animasjon her. Jeg er villig til å sverge på at enkelte av scenene som involverer maskiner i utgangspunktet er ekte vare. Men, jeg kan ta feil. Flott er det i alle fall. Filmen skiller seg likevel f. eks. fra de av Miyazakis filmer jeg har sett, ved at det er mange lange ‘tagninger’ her som nesten er stillbilder. Lange sekvenser av horisont, urørlige ansiktsuttrykk osv. Men det er likevel kledelig og smakfullt, filmen inngir en gjennomgående besettende stemning. Litt irriterende var at DVD-en (i det minste var dette mitt førsteinntrykk) ikke inneholdt japansk 5.1-spor. Jeg måtte velge engelsk 5.1 og slå av subtitles i stedet. Lyden og effektene på dette sporet var imidlertid helt superbt. Neste på programmet blir vel trolig oppfølgeren Ghost in the Shell 2: Innocence, som jeg har hørt skal være enda bedre enn denne. [IMDb]

Pingvinenes marsj (2005)

Denne ble sett på kino sammen med min 7-årige sønn. Jeg tok en sjanse der, og det gikk vel så vidt bra. Dere vet, han liker best Tom & Jerry, Tapper - den pysete hunden og desslike. Min frykt for at dette ville bli kjedelig var dermed begrunnet og holdt tildels stikk. Jeg ble derfor noe okkupert med å fore ham med m, samt komme med hviskende motivasjoner underveis. Men, det gikk.
For min egen del må jeg si at det var en storslått nok dokumentar. Det var fascinerende å få et innblikk i livet til disse utrolige skapningene som på en imponerende måte klarer å overleve i dette sykt ugjestmilde strøket. Det er vanskelig, om ikke umulig, å tenke seg hvordan det er å stå mer eller mindre urørlig i 100 dager. I seksti kuldegrader. Uten mat. Alle klarer det da heller ikke. Og, når ventetiden omsider er over, så har de ennå 20 dagers marsj foran seg før de kan spise.
Imponerende var også det tekniske. Man lurer på hvor mange meter film som har gått med for å få til enkelte av scenene. Jeg syns også at fortellerstemmen til Dennis Storhøi var ganske god, så alt i alt var dette en helt OK film. [IMDb]

Laputa - Castle in the Sky

Dette er allerede en personlig favoritt. Miyazaki har visst et soft spot for flyvende slott, skjønt slott og slott, fru Blom - her er det vel snakk om et eget svevende lite rike! I et herlig sammensurium av karakterer bestående av en fargerik piratfamilie med et godhjertet rivjern av en mor som familiens overhode, militære styrker med en stormannsgal oberst på toppen, enorme mekaniske kjemper, en djerv fattiggutt og en liten jente av kongelig avstamning tas vi med opp i luften til Laputa. Jenten er arving til kongeriket Laputa, uten å vite det selv. Én som imidlertid vet det, og som også er det samme selv, er obersten. For han handler det om å få tilgang til de enorme skattene som skjuler seg i det svevende riket, og ikke å forglemme kontrollen over de eldgamle kreftene. Dette er faktisk ganske spennende!

Piratskipet (ja, det flyr) er så flott i sin blanding av høyteknologi og gammelt skipsutstyr. Det gigantiske slagskipet som betjenes av forsvaret er imponerende og skremmende. I det hele tatt er denne verden så full av kontraster mellom tidlig industrialder, fremtidsteknologi og magi at det bare blir uimotståelig. Dynamisk animasjon, flotte farger og et helt fantastisk eventyrrike i skyene gjør filmen til en klassiker i mine øyne. [IMDb]

The Maltese Falcon (1941)

Denne nevner jeg nesten bare fordi jeg da fikk med en kul filmplakat, hehe. Og så er enda en klassiker unnagjort. Jeg husket nemlig med sikkerhet bare deler av denne filmen. En tids- og genretypisk film, hvor man snakker lynraskt på telefonen , bøyer damene bakover når man kysser de og replikkene kommer på snappy vis. Peter Lorre er flott som Joel Cairo, like slesk som i M (1931) men på en annen måte. [IMDb]