The Changeling (1980)

John Russel er på bilferie med kona og datteren da bilen deres får motorstopp og finner en telefonkiosk for å ringe etter hjelp. Mens John tar på seg jobben å ringe, leker konen og datteren snøballkrig ved bilen mens en trailer kommer ukontrollert brølende mot dem hvor det tragiske inntreffer. Før John så vidt rekker å reagere, blir kona og datteren meiet ned av traileren og drept momentant foran hans forsvarsløse øyne. Et halvt år senere prøver John å komme seg videre med livet ved å flytte til Seattle for å fortsette med sin store lidenskap: Komponere musikk og undervise i klassisk pianospilling. Han leier seg et stort, flott, nyrestaurert hus fra tidlig 1900-tall hvor han kommer seg godt til rette. Men det enorme huset viser seg å ikke være så tomt som han trodde. Hver morgen hører han en rytmisk bankelyd i husets vegger, og etterhvert barnestemmer som tyder på at huset er hjemsøkt av en sjel som ikke har fått roen. Men istedenfor å la seg skremme vekk, prøver John å finne ut av mysteriet og om huset kan ligge på en eller annen skitten ugjerning som kan ha skjedd der i fortiden.

The Changeling har alt en god og spennende spøkelsesfilm skal ha, og er en av de skumleste filmene jeg noensinne har sett i denne sjangeren. Manuset er svært velskrevet med en fin miks av skrekk og etterforsking som bygges opp på en slik måte at det er rom for enhver tolkning før det hele puslespillet settes på plass. Filmen har en svært seriøs og alvorlig tone over seg hvor alt som heter overdrevne spesialeffekter er lagt langt til side, og heller konsentrerer seg om det viktigste i oppskriften: stemning og atmosfære. Regien til Peter Medak er svært passende og stilsikker, og med kreativ kamerabruk, gjennomtenkt lyssetting og et skremmende lydspor klarer Medak å få seeren til å tro at det befinner seg et gjenferd i huset selv om man ikke kan se noe i det hele tatt. En sak som det er svært få regissører som klarer å mestre, og nesten hver eneste scene har sin gåsehudfaktor klar til å gripe fatt. En utrolig sterk og velplassert seanse-scene må nevnes som vil sette seg på nervesystemet hos de fleste.

Rollelisten er perfekt og helt fri for sure oppstøt. Den glimrende George C. Scott gjør en svært overbevisende jobb med rollen sin som den deprimerte og iskalde John som ledes inn i det paranormale, og jeg kan vanskelig se for meg noen andre enn Scott i den rollen. Ikke var han bare en flott skuespiller, men han hadde også den unike evnen til å overbevise om at han så et gjenferd som ingen andre. Et annet eksempel er jo hans rolletolkning som Scrooge i A Christmas Carol som også viser hvor genialt mannen mestret slike roller. Hans medskuespiller, Trish Van Devere (Scott´s enke forøvrig), er like overbevisende og hennes reaksjon i en viss trappescene brente seg fast i minnet mitt da jeg så filmen for første gang i min barndom.

Dette er nesten en perfekt film, men det som forhindrer den i toppkarakteren, er slutten. Den er langt fra elendig, men blir en smule malplassert i den ellers så behagelige og flotte oppbyggingen og den kunne gjerne blitt tonet noen hakk ned. Men som sagt, dette er en utrolig flott film, og til alle som har en stor interesse for spøkelsesfilmer som hovedsaklig tar i bruk stemning som er så tykk at man kan klippe hull i den, er denne obligatorisk i samlinga. The Changeling var filmen som fikk meg interessert i sjangeren og deretter grave etter filmer i samme gate på den lokale videosjappa da jeg var unge, men dessverre er det svært få filmer som er i nærheten av å matche denne. De langt mer ukjente og obskure TV-filmene The Woman in Black, The Haunted og den mer kjente Ringu kommer ikke langt unna i samme hylle, men ellers er det ikke mye å skryte av.

Filmen har tidligere vært ukjent her til lands, men fikk nå nylig en norsk DVD-utgivelse som var bedre sent enn aldri. Fin å se på sene høstkvelder og anbefales på det sterkeste.