Runaway (1984)

Vi anmelder i dag “klassikeren” Runaway [IMDb] fra 1985. Av ingen spesiell grunn whatsoever.

Dette er ingen veldig god film, bare så det er sagt med en gang. Imidlertid kan de som liker sci-fi, og som i tillegg er svak for litt naive teknologiske fremtidsprediksjoner henge med litt lengre. Denne filmen oppfyller også sin kvote hva gjelder obskur casting.

Jack R. Ramsay arbeider i en spesialenhet i politiet, som tar seg av og uskadeliggjør “husroboter” som det har klikket for. I åpningsscenen blir vi med Jack og hans nye, kvinnelige partner Karen Thompson på et oppdrag der en slags automatisk treskerobot herjer vilt i en maisåker. Jack er selvsagt skeptisk til sin nye partner (det meste her følger standard cop / buddy-regi). Jack og Karen labber trøstig i vei innover i kornåkeren, noe som ikke er ufarlig pga robotens kniver. Vel, ikke uventet viser Karen seg som en svært så geskjeftig buddy. Heller ikke overraskende — til Jacks store forbauselse.
I helikopteret på vei hjem avsløres Jacks store fobi, høydeskrekk, noe som han kanskje må konfrontere seg selv med på slutten av filmen? Bli derfor ikke overrasket hvis jakten etter hvert når de store høyder!

Jakten? Jo, for det har seg nemlig slik at en skurk har fått tilgang på teknologi som gjør det mulig å kontrollere disse små robotene slik at de gjør en masse ugagn i stedet for nytte. Roboter som ellers ser ut som en Nilfisk støvsuger kan plutselig være forvandlet til dødelige drapsmaskiner hvis bevæpnet med det rette våpnet, f. eks. en Magnum (!) 44.
Så går det som det går — med gisseltaking og mannejakt. Morsomt er det når den onde skurk tester ut en varmesøkende rakett på noen ofre. Raketten er utstyrt med vedkommende offers egen varmesignatur, som gjør at den siksaker seg gjennom folkemengder i overkommelig tempo før den finner sitt mål. I sekvenser får vi også se at det er mulig å løpe foran raketten ganske lenge. De morsomste leketøyene er imidlertid noen små roboter formet som edderkopper, disse er programmert til å bite seg fast og sprenge seg selv og offeret i luften. Det vil si, egentlig kommer det et dødelig… “pofff!” og noe røyk.

Tom Selleck, som spiller hovedrollen, er en underlig skrue. Karismatisk må vel de fleste innrømme at han er, men stort sett har han vært kjemisk ribbet for de gode og store rollene i sin karriere. De fleste vil nok ha et forhold til ham gjennom serien Magnum, P. I. eller kanskje som én av tre i 3 Men and a Baby. Ut over dette er det tynt. Men - det skal sies at i filmen Runaway gjør han en hederlig innsats, som kanskje burde ha ledet til noe mere. Og det gjorde det jo for så vidt også, nettopp med nevnte Tre menn. Cynthia Rhodes, som spiller Karen, hadde en enda mer hastig karriere. Hun kan skryte av å ha medvirket i de tre dansefilmene Flashdance, Staying Alive og Dirty Dancing og fikk altså lurt inn denne innimellom. Men det var stort sett det hele. Men det er birollene som er de interessante denne gang. Våre venners sjef bekles av G. W. Bailey (Lt. Harris fra Police Academy-serien). Dette syntes jeg var morsomt, fordi at selv om han infernalsk prøver å være seriøst autoritær og nedlatende overfor sine ansatte - altså den klassiske buddy / cop-sjefen, så er han mest ufrivillig komisk. Han spiller altså den samme rollen som i Politiskolen. Sjefskurken, Dr Charles Luther, er ingen ringere enn Gene Simmons, tunga i Kiss.
For meg er det svært uvisst hva det er han vil oppnå med sitt onde plot. Verdensherredømme? I så fall har han en lang vei å gå, da han definitivt starter på mikronivå med ett og annet tilfeldig bolighus. Sekretæren hans spilles av Kirstie Alley. Frk Alley har jeg et litt ambivalent forhold til, da jeg husker henne med mannlig glede fra serien Nord og sør midt på 80-tallet samt fra den helt OK thrilleren Shoot To Kill. I tillegg medvirket hun som kjent i den flotte Cheers i mange år. Så mistet Kirstie grepet på både det ene og det andre, og ble vel nærmest en slags mørk versjon av Anna Nicole Smith? Vel, i denne filmen stripper Kirstie ned til undertøyet, og det var før alle plaggene hennes ble merket med DD.

Ingen som ikke har sett denne kommer vel til å renne ned videosjappene i sin søken etter den nå (men kanskje Ivers har den på sin butikk?). Imidlertid, skulle du slumpe over den, og alternativet er den siste filmen med Matthew McConaughey eller likesinnede så lei denne. Fin-fin pizzaunderholdning.