Jade Warrior (2006)

Jade Warrior

Mange land har såkalte nasjonalepos. Britene har sin Beowulf, grekerne har Odysséen og finnene har sitt Kalevala. Mange av disse er også takknemlige filmobjekt. Det siste i denne rekken er en avledning fra et element i Kalevala og har resultert i en finsk/kinesisk samproduksjon ved navn Jade soturi (Jade Warrior). Dette er i seg selv utrolig spenstig, og finnene fortjener all mulig kreditt for dette. Når svenskene lager vampyrfilmer og finnene wuxia - hvorfor klarer ingen i Norge å lage en mektig vikingfilmatisering? Vi har da også nok av sagnelementer å spinne på. Noen særnorske nasjonalepos er kanskje mangelvare (kanskje sett bort fra Peer Gynt), men de islandske Edda-ene gir da nok av forbindelser til Norge? En viking-wuxia hadde vært så flott. Selv ser jeg levende for meg Trond Espen Seim som Balder, drept med en pil laget av kinesisk bambus (egentlig var det vel misteltein, men noen kunstneriske friheter må man kunne ta seg). Balder skulle i følgde den eldre Edda også bli gjenfødt i den nye verden — ikke ulikt det som skjer i Jade Warrior. I en tid hvor historiske drama ser ut til å være i vinden, ville jeg ikke tatt dette for å være en så umulig tanke.
Men dette kan vi ønske oss, i mellomtiden er det fritt fram for uavhengige filmskapere å lage mindre epos, så som Mengaloth. Som kanskje kan bli vel så bra.

Jeg likte imidlertid Jade Warrior. Historien er utradisjonell til wuxia å være, da den skifter mellom nåtidens Finland og Kina før det første dynastiet. Bakteppet for historien er at en smed nevnt i Kalevala smidde en maskin ved navn Sampo, som kunne gjøre mennesker lykkelige. Kinesisk folklore forteller om en demon som erobret en gjenstand - Sang Fu - fra menneskene. Etter sigende var imidlertid maskinen smidd så snedig at kun smedens sønn kunne noensinne åpne den.
En finsk antikvitetshandler kommer ved en tilfeldighet i kontakt med en lokal smed. Antikvitetshandleren forsker litt i det skjulte på nettopp nevnte sagn, ikke uten en egen agenda skal det vise seg. Dennes kone, som er arkeolog, har nord i Karelen funnet en gjenstand som nettopp kan være Sampo. De får bare ikke åpnet den. Parallelt med dette forelegges vi historien om den mystiske krigeren som dukker opp i det gamle Kina. Hans uvante trekk skyldes en mor med nordisk avstamning. Herfra er det bare å overlate resten til de som er interesserte i å sjekke ut filmen selv.

Filmen har en fin lengde og er vakkert filmet av Henri Blomberg. Aldeles flott filmet, faktisk. Og besetningen er innertiere. Tommi Eronen i dobbeltrolle er et funn, og for meg er det ingenting som avslører at denne gjengen trolig stiftet bekjentskap med martial arts for første gang under denne innspillingen. Det litt kjølige finske har gått noe på bekostning av sentimentaliseringen vi ofte finner i rene kinesiske filmer av denne sorten. Selvsagt er det likevel plass til romantikk i flere dimensjoner. Filmen får mange pluss i min bok for et utradisjonelt konsept, og kamper som gir klare assosiasjoner til tango. Filmen kostet ikke særlig mer enn 20 millioner kroner å lage, dette skulle vel ikke være noen umulig ramme i Norge heller. Sprekt av finnene å satse på dette materialet med en debuterende regissør.
En sterkt anbefalt film selvsagt.

Regi: Anti-Jussi Annila
Manus: Antti-Jussi Annila & Petri Jokiranta (manus), Iiro Küttner
Roller: Tommi Eronen, Markku Peltola, Jingchu Zhang, Krista Kosonen
Genre: Action / Eventyr / Fantasi
[IMDb]