Colour Me Kubrick

“Stanley Kubrick? The filmdirector?”
“Yes, unless there is another one?”

Møt Alan Conway. Mannen som på 90-tallet utga seg for å være Stanley Kubrick, uten en gang å ligne det minste, være amerikansk eller ha sett altfor mange av Kubricks filmer. Allikevel lurte han seg inn i sosieteten, festet med de rike uten å betale mye selv. En ting hadde vært om han hadde lurt noen få naive sjeler, men denne mannen får nattklubbeiere til å kausjonere store lån i Kubricks navn. Conways virkelige liv er en tragedie fra ende til annen, hele hans liv har bestått av løgner, stor som små. Han forlot sin kone på 80-tallet til fordel for sin homofile elsker som døde kort tid etter. Han var alkoholisert og eksentrisk på en måte som får Truman Capote til å blekne. Så mens den ordentlige Stanley Kubrick bodde på hemmelig adresse i England, gjorde Conway (som selvfølgelig ikke var hans virkelige navn) stor karriere ved å utgi seg som den mediesky regissøren. Lurt, ikke sant? Alle var litt usikre på hvordan han så ut og han hadde ikke lagd film på mange år. Dette kunne fint være ham. Det gikk til og med rykter om at Kubrick var homofil, beviset fant man i 2001: A Space Odyssey. HAL måtte være homofil med den stemmen i tillegg til at han kvittet seg med den ene mannlige astronauten…

Conways historie er en gavepakke til enhver manusforfatter. Det morsomme her er at både manusforfatter Anthony Frewin og regissør Brian W.Cook har jobbet med Kubrick på flere av hans filmer. Derfor er Colour Me Kubrick krydret med referanser til mange av hans filmer, samtidig som denne filmen er i hans ånd. Musikken er det mest tydelige her, hvor de fleste av de mest kjente stykkene Kubrick brukte er med her. Ellers står selveste Bryan Adams bak et par morsomme låter, som for eksempel “I’m Not The Man You Think I Am”. Nå er det for lenge siden jeg har sett filmene til Kubrick til at jeg fikk med meg alle referansene, men det er heller ikke viktig. Alt dette er vel og bra, men fungerer det som film? Colour Me Kubrick er opptatt av å vise de ulike triksene til Conway og den kunne derfor endt opp som en serie sekvenser som i bunn og grunn understreket det samme poenget. Dette har man unngått ved å hele tiden minne oss om den tragiske personen Conway faktisk er. Både gjennom at han faktisk nesten alltid blir avslørt på et eller annet tidspunkt, men også fordi at man hele tiden sitter med en følelse at dette går rett til helvete en eller annen gang. Ofte kan man sitte å lure på hva som driver denne mannen, hva er det som ligger bak? Man forstår fort at det handler om det å bli godtatt, godkjent og verdsatt. Samtidig er karakteren Conway mystisk, og vi sitter og lurer hele veien. Jeg synes det er befriende lite klare forklaringer her, det holdes godt på mystikken rundt denne fyren. Noen vil si at man ikke kommer godt nok innpå ham, jeg vil bare si at det gjør ham desto mer interessant. Og mer i Kubricks ånd. Filmen er til tider absurd morsom og man har selvfølgelig vrengt litt på fakta her og der for å sprite det opp litt. Derfor er dette også en komedie, en tragikomedie riktig nok, men allikevel til tider absurd morsom. I tillegg kan den ikke dy seg å harselere over den øvre klassen i England, hvor det å kjenne de riktige personene er vel så viktig som penger når det kommer til status. Og hvem vil vel ikke kjenne Stanley Kubrick?

Det kunne ikke vært noen andre enn John Malkovich. Han er nesten litt irriterende perfekt til rollen, det vil si at han ikke overrasker men absolutt overbeviser. Nå er det vanskelig å vite hvordan Conway var i virkeligheten og det er en ganske ekstrem karakter dette, men det smått overspilte understreker det absurde. Dessuten benytter de seg av en Being John Malkovich når Alan Conway som Stanley Kubrick spilt av John Malkovich snakker om sitt nyeste prosjekt (3001: A Space Oddyssey) hvor han prøver å få med John Malkovich i hovedrollen. Ingen ved bordet ser ut til å vite hvem det er. Slik viskes grensene ut, forvirrer oss og får oss til å lure. Det skumle her er at, selvfølgelig er folk naive som lar seg lure, men samtidig har man ingen gyldig grunn til å tvile. Det mest skremmende er selvfølgelig Conway som ikke ser ut til å ha kontroll. Er det hele et nøye planlagt spill eller er mannen bare gal? Det er dette spørsmålet filmen hele tiden spiller, men lar forbli ubesvart.

Alan Conway døde tre måneder før Stanley Kubrick. Kubrick selv skal ha blitt svært fascinert når han hørt at det var en som ga seg ut for å være ham. Kubricks kone var ikke fullt så begeistret:

‘It was an absolute nightmare. This strange doppelganger who was pretending to be Stanley. Can you imagine the horror?’

Vel…