Bredden i sørkoreansk film i 2006

Ambisiøs tittel, og jeg har ikke magemål til å foreta en dyptinngripende analyse av hvordan det står til med sør-koreansk film om dagen. Jeg ville bare fokusere på dette ved at jeg i det siste har sett tre filmer fra Sør-Korea, som alle er svært forskjellige. Jeg er imponert både over bredden i det som presenteres og kvaliteten på selve verkene. Mitt inntrykk av Sør-Korea som en svært så levende filmnasjon er ikke svekket. Snarere tvert i mot.

Gwoemul (The Host) * Joon-ho Bong [IMDb]
Nå har også jeg fått sett The Host. Det har blitt kommentert at begynnelsen på filmen lover langt mer enn det som følger. Jeg er bare delvis enig. For meg vokste filmen utover og ble faktisk bare bedre og bedre. Dette er først og fremst en veldig dyster og trist film. Jeg tror det blir feil å fokusere på den ene hovedpersonens lett komiske vesen, familien som presenteres for oss er for én gangs skyld ikke samfunnets mest vellykkede. De er med ett unntak, tante og bueskytterske Nam-ju (Du-na Bae), tapere. Men sannelig - har ikke også hun problemer med å lykkes når det gjelder som mest? Filmen er skitten, har autoritære og korrupte myndigheter, viser utmerket klasseskillene og skåner svært få. Monsteret er lekkert fremstilt som filmen i sin helhet er, men er faktisk egentlig uinteressant for det filmen prøver å vise. Er det ikke kjærlighet det heter tro?

Shi gan (Time) * Ki-duk Kim [IMDb]
Samlingens lille høydepunkt, og en veldig flott film er Time. Mannen som regisserte Bin-jip (Tomme hus) lager tankevekkende filmer som det er veldig vanskelig å ikke tenke videre på. Jeg så nettopp nevnte Tomme hus om igjen, og jeg er nå sikker på at hovedpersonen døde i fengselet. Det slår meg imidlertid at ved neste gjennomsyn kan det tolkes annerledes. Sånn er det kan hende litt med Time også. I tillegg til at den kritiserer det moderne samfunnets krav til vellykkethet og utseende, lar den oss også fundere litt på om vi faktisk opplever det vi tror vi gjør. Og - det er mulig at Ki-duk Kim faktisk går enda lengre - han leker selvsagt litt med begrepet tid. Jo, denne likte jeg godt.

Pongryeok-sseokeul (Gangster High) * Ki-hyeong Park [IMDb]
Denne filmen kunne utmerket godt vært laget i Hong Kong på 80-tallet. Den følger ubeskjedent alle retningslinjer for hvordan John Woo lagde sine filmer; en sammensveiset vennegjeng, en like sammensveiset fiende og en jente midt i mellom. Filmen er lagt til High school-miljøet og handler om noen unge gutter som stifter en fotballklubb på sin skole under navnet Tigers. Ganske snart kommer de mer eller mindre uforskyldt opp i bråk med elever fra en annen skole. Dette baller på seg, og sluttoppgjøret er så blodig at filmen går over i svart/hvitt. Det er i grunnen ikke så mye mer å si om filmen annet enn at det selvsagt er helt OK underholdning og sedvanlig fint foto. Filmen har for øvrig debutanter i mange roller, det er også Ki-hyeong Parks debut.