Jacob om: Death Note (2006)

Desu nôto (Death Note, 2006) * Shusuke Kaneko [IMDb]

Shusuke Kaneko har fått flere godord for sine filmer om Gamera, den flyvende kjempeskilpadden. Jeg kan ikke uttale meg særlig om dette, annet enn at det høres forholdsvis originalt ut for meg. På den annen side er det rimelig vanlig i Japan å lage filmer med diverse svære vesener. I denne filmen har regissøren imidlertid tatt fatt i den japanske mangaen Desu nôto (tekst: Tsugumi Ohba, tegning: Takeshi Obata). En TV-serie basert på samme historie er også lansert. Historien dreier seg om collegestudenten Light som ved en tilfeldighet finner en notisblokk på gaten. I bokens instruksjoner står det skrevet at de som innskrives i den vil dø. Rett og slett. Dette er Light noe skeptisk til, men tester det ut på et par kriminelle personer som nevnes i nyhetene. Og det funker. Etter disse vellykkede forsøkene dukker bokens eier / beskytter opp, som er en shinigami ved navn Ryuuk. En shinigami er en slags ånd eller dødsgud, som muligens best kan oversettes som “Mannen med ljåen”. I filmen er Ryuuk animert og på en rimelig vellykket måte. Riktignok noe livløs (haha), men i fin interaksjon med hovedpersonen. Mannen med ljåen følger Light rundt i det han bestemmer seg for å bli en slags ny Gud som skal befri verden for kriminelle. Det merkelige sett fra Lights side er at myndighetene prøver å komme etter ham, i stedet for å bifalle hans gjerninger. Og, når hans egen far attpåtil er den politimannen som leder hele etterforskningen, kommer det hele etterhvert ganske nært. Ganske snart engasjerer også den hemmelige superdetektiven L seg i jakten på Light. Noe av det som slo meg med filmen var først og fremst det mangaaktige utseendet til de to hovedpersonene. Uten at jeg har noen erfaring med tegneserien, så kan jeg tenke meg at det er omtrent slik de ser ut også der.
Historien blir egentlig aldri særlig spennende underveis. Selv om det tetner seg noe til for Light er det sjelden tvil om at han vil lykkes. Jeg oppfattet dermed det hele som nokså forutsigbart og litt kjedelig. Muligens ble dette forsterket av fullstendig håpløse engelske undertekster på DVD-en. Jeg aksepterer lett én og annen stavefeil, eller av og til litt varierende form på ordklassene. Når det imidlertid blir så ille at man må bruke tid på å skjønne meningen med setningen så blir det litt slitsomt. Filmen skal likevel ha kred for et par ting; gitaristen fra Linda Linda Linda (Yu Kashii) spiller kjæresten til Light, samt den ganske fine, ikke-konkluderende slutten.