Enebolig til salgs

Adresse: Sør-Korea
Prisant.: Høy prisklasse, omkring 8,0 hvis maksimal pris er 10,0.

Oppdr.nr.: 0282599
Tomt: Ved sjøen
Byggeår: 2000

Særpreget arkitekttegnet enebolig (Il Mare) som ligger sentralt, men i private omgivelser ved sjøen. Nærhet til by, samt gode kommunikasjoner til arbeidsplasser. Innhold: Gangbro fra parkeringsplass over vann til inngangsparti. Hall og oppholdsrom. Stort kjøkken. Nedgang til stranden med trapp fra husets indre del. Loft.
Det tar ca 1 time og tre kvarter å danne seg et bilde av eiendommen, som er vakkert opparbeidet og har egen postkasse. Boligen har nydelig finish, vinkler og detaljer og gir et nærmest drømmende inntrykk selv om den også er konsis i formen. Gode lysforhold.
Kun to tidligere eiere som delvis bodde der samtidig over en toårs periode. Huset har en fascinerende historie, som i dag fortsatt gjør inntrykk på de besøkende. Man kan oppleve at tiden nærmest står stille i dette huset, hvor også tidligere eiers hund følger med på kjøpet. Poteavtrykk fra denne skjemmer inngangspartiet noe, men dette kan være borte i morgen.

Velkommen på visning, som kan gjøres hjemme hos deg selv ved hjelp av det patenterte BPD-systemet (Bolig På DVD).

Entreprenør og hoveddesign: Hyun-seung Lee, arkitekter: Eun-Jeong Kim & Ji-na Yeo.

Konseptet ble i 2006 overtatt av et amerikansk ferdighusfirma og omtales der som The Lake House. Det masseproduseres for tiden i en noe enklere utførelse.

Kontakt: TMwtP, megler.

Min interesse for disse filmene startet nok i feil ende, i det minste kronologisk. Jeg hadde lest et par brukbare anmeldelser av The Lake House (2006) og min fascinasjon for plotet ble vekket. I én av anmeldelsene kom det dessuten fram at det var en remake. Originalen er produsert i år 2000, er sør-koreansk og heter opprinnelig Siworae (Il Mare). Det var lettest å få sett The Lake House først, da denne nylig gikk på kino og kanskje fortsatt gjør det enkelte steder. Jeg la inn bestilling på Siworae hos yesasia.com og klemte i vei i selskap med Sandra Bullock og Keanu Reeves. Etter nå å ha sett begge to (ellers ville mye av grunnlaget for denne posten falt bort) så kan jeg oppsummere. Filmene er svært like, men også svært forskjellige. Hovedlinjen er den samme i begge filmene, en mann flytter inn i et splitter nytt, vakkert arkitekttegnet hus ved sjøen. Imidlertid har vi nettopp sett en kvinne flytte ut fra huset og overlate et brev til den nye eieren.

Hun unnskylder seg litt, bl. a. med hensyn til noen poteavtrykk fra en hund som hun hevder var der allerede da hun selv flyttet inn. Den nye eieren er like forvirret som oss, også fordi brevet er datert to år fram i tid. Senere, da han er i ferd med å dekorere huset, dukker en hund opp og etterlater seg malingsavtrykk i entréen. Etter å ha svart på kvinnens brev, og brevvekslingen fortsetter, synes det klart for begge at de faktisk lever adskilt i tid. Huset og dets postkasse er den linken som binder dem sammen og lar dem kommunisere. Dette er likhetene. Så til det som er forskjellig. Originalen bevarer det fantasifulle elementet hele veien og lar knapt hovedpersonene møtes, i beste fall er bare den ene klar over den andre personen. I remaken tydeliggjøres det hele i langt større grad, der begge går aktivt inn for å treffe den andre og er klar over dennes tilstedeværelse på en langt mer konkret måte. Det virker her nokså åpenbart at manusforfatter David Auburn har villet gjøre det hele litt mer håndfast for det vestlig publikum.

Der søte kyss oppstår i The Lake House, overlates vi i Il Mare i stedet til den enkeltes dvelende gjøremål. Og dette er så tydelig manifestert gjennom fotografiet i filmen. Langt på vei hvert eneste fotografi i Il Mare kan printes og henges på veggen. Komposisjon, vinkler og ikke minst fargene er nøye avmålte og avbalanserte. Ikke på en sånn måte at det virker oppstilt og kunstig, det er derimot bare lekkert, og er med på å forsterke hovedpersonenes følelser og sinnsstemning. I remaken er ikke dette vektlagt i særlig grad, bildene viser personer og ikke følelser. Karakterene, f. eks. Keanu Reeves‘ Alex, kommuniserer med andre om det han opplever i stedet for at det benyttes voiceover.

Filmatisk kan jo førstnevnte ofte være mer vellykket i mange sammenhenger. Her blir det likevel litt kunstig, da jeg i liten grad får meg til å tro at dette er opplevelser man vil dele med almuen. Knapt nok de som står en nærmest.
Da gikk vel dette som alle hadde forventet på forhånd? Klar seier til originalen? For meg, ja, men ikke nødvendigvis for alle. Il Mare er nok umiddelbart vanskeligere å forstå. De som ønsker at logikken i det som legges fram skal være krystallklart til enhver tid, vil nok ikke uten videre elske denne. Ønsker man en lettere film, som samtidig er godt over snittet kvalitetsmessig, vil man kanskje ha mer igjen for å tilbringe drøye halvannen time med Keanu og Sandra. Hvis altså ikke foto vektlegges. ;)

Link til IMDb for Siworae (2000)
Link til IMDb for The Lake House (2006)