Brettkontroll (2006)

I Norge var skateboard totalforbudt mellom 1978 og 1989. Et forbud jeg faktisk ikke var klar over, men som dessverre ikke overrasker. Nå i ettertid kan man se at forbudet absolutt hadde sine fordeler med tanke på utviklingen av sporten her til lands, men at dette hadde er noe utøverne skal ha kred for; ikke politikerne. Dette ga den gryende generasjonen av skatere en mulighet til å skape et miljø hvor de hadde sine egne regler; et inkluderende miljø hvor de sammen sto for utviklingen uten konkurranse innad. Siden det var forbudt å skate i gater og parker, bygde de ramper milevis ute i skogen og der samlet alle seg og utvekslet ferdigheter og erfaringer. Siden dette var et totalforbud som inkluderte salg og kjøp av utstyr, ble det også laget egne brett. Anders Wittusen utviklet Rabbit og Utopia-brettene (både snow og skate) på en varmepresse i egen stue, hvis noen modeller har fått sin velfortjente plass på skimuseet i Holmenkollen. Nå var det en haug med instanser og organisasjoner som sto bak forbudet, men det var Statens Forurensingstilsyn av alle ting som dro i trådene. De hadde fått skremmende skadestatistikker fra USA som viste at hele 35000 kunne bli skadet som følge av denne sporten hvert år. Dette inkluderer både de som kjører selv og alle de som blir påkjørt av skatere hver eneste dag.

Med dette til grunn har Emil Trier lagd en perle av en dokumentar, som både viser det absurde i et slikt forbud og den utrolige kreativiteten blant skaterne som måtte forholde seg til dette. Med hovedvekt på Oslo, blander Brettkontroll intervjuer med de mest kjente skaterne fra denne tiden og personer som på ulike måter hadde med forbudet å gjøre, med arkivbilder fra 70- og 80-tallet. På samme måte som Dogtown and Z-Boys knytter den nåtid og fortid på en fantastisk bra måte. Filmen får godt fram måten disse ungdommene måtte forholde seg til det å ikke få lov til å gjøre det de likte aller best, samtidig som det var forbudt og ulovlig. Politiet kunne faktisk komme og det fortelles om rassiaer på linje med narkopågripelser, i skogene. Jason Dancola forteller om gangen han ble stoppet av politiet og fikk en bot på hundre kroner. Moren hans ble litt sint på ham men enda sintere på politiet. Hun skjønte ikke helt hvorfor de ikke brukte tid på langt mer alvorlige saker. Dette understreker også det absurde i et slikt totalforbud; et totalforbud er egentlig bare en måte å få bukt med noe uten å måtte ta videre stilling til det. Det kunne blitt et forbud med visse unntak, men for å unngå misforståelser forbyr man like så godt alt. Kun basert på undersøkelser fra USA som ikke var kvalitetssikret en gang. Nå fokuserer ikke bare Brettkontroll på selve forbudet, men ser også på hva som skjedde etter at forbudet ble opphevet i ‘89.

Da eksploderte det selvfølgelig og det som hadde vært ulovlige aktiviteter milevis fra folk ble nå plutselig allemannseie. Det viste seg at sporten var uhyre populær, salget eksploderte og mesterskap trakk hundrevis av tilskuere. Det hele toppet seg med ungdomsmagasinet Skateboard som ble gitt ut av Se&Hør, som helt tydelig ikke har utviklet seg mye siden de gang. Sporten ble popularisert til det absurde og kjendiser begynte å posere med brett og intervjuene nærmet seg hjemme-hos reportasjer. Så ille ble det, at en av skaterne faktisk ga seg. Øyvind Blunck hengende bak en bil med brett og hjelm passet ikke helt med det lukkede miljøet som hadde utviklet seg over ti år. Så samtidig som endelig sporten ble stueren, ble den også noe som de originale skaterne tok stor avstand av; et overpopulært kulturprodukt. Heldigvis i dag ser man ikke Øyvind Blunck på skateboard lenger og sporten har på mange måter beholdt miljøet slik det var ment å være; lukket men inkluderende.

Brettkontroll er en årets store overraskelser, uhyre vel laget, informativ og morsom. Den unngår å bli intern og ekskluderende og man trenger ikke å drive sporten (jeg angrer fortsatt på at jeg ikke begynte) for å sette pris på denne. Musikken er flott, med hovedvekt på gode, gamle Kung Fu Girls som alltid er en fryd å høre og også Andreas Grøtteruds (fra nevnte band) nye band Bonk, som forøvrig Emil Trier har lagd musikkvideo for. Fet musikk til en fet film. Så mens storebror Joachim flyter på finfine Reprise får vi bare håpe at mange, mange flere får gleden av å oppleve Brettkontroll og at den ikke blir gjemt bort på en obskur TV-kanal. Ut til folket! Årets norske. For min del.