Rundbordsanmeldelse 6: Queens of the Stone Age: Over the Years and Through the Woods (2005)

Et sent bidrag fra min kant til rundbordsanmeldelsene, og ikke nok med det, det er mitt første. Nå er det ikke en tradisjonell dokumentar jeg har tatt for meg, men en live-DVD fra et av mine absolutte favorittband Queens of the Stone Age. Selv om dette i stor grad er en konsertfilm, havner den under dokumentarparaplyen. Dokumentar er et yndet tema å diskutere innenfor filmvitenskapen, men denne diskusjonen går mer på hvor vidt man kan snakke om en ren dokumentasjon av virkeligheten. Denne noe søkte, men absolutt interessante diskusjonen skal jeg holde meg unna; vi er vel alle inneforstått med hva en dokumentar er.

Rene avfilminger av konserter er strengt tatt ikke det mest interessante å se. Det krever utrolig mye av kameraarbeid og ikke minst etterarbeid. Etter som kameraene har blitt mindre og redigeringen enklere, lener konsertfilmer seg mer og mer mot musikkvideoestetikken enn tidligere. I disse dager kan man til og med la publikum filme selv, noe Beastie Boys benyttet seg av i Awesome! I Fuckin’ Shot That (sjekk Fred Uts anmeldelse her). Personlig synes jeg egentlig at konsertfilmer er kjedelige greier og når det i tillegg blir en lang rekke enerverende musikkvideoer, faller jeg ut etter en låt. Det balanseres ofte mellom å formidle stemingen under konserten (blant publikum), samtidig som det skal være interessant å sitte hjemme å se dette. Over the Years and Through the Woods inneholder litt av begge. Den er filmet i hovedsak under konserten de hadde på Koko i London i fjor, samtidig som det er klippet inn noe fra konserten på Brixton Academy omtrent på samme tid. Av en eller merkelig grunn er de delene som er klippet inn fra Brixton helt grusomt filmet. Heldigvis er det relativt lite fra denne seansen (to låter pluss noen innklipp). For det første er foto grusomt kornete, dessuten har de fråtset i billige videoeffekter som man gjerne finner på miniDV kameraer nå til dags. Disse bildene står i stor kontrast til de herlige bildene fra Koko, hvor foto er klokkerent og fargene herlige. Dessuten er det heftig klippet sammen, uten å mase. Litt merkelig å gjøre det på denne måten, og når de i tillegg spiller en nesten for drøy langversjon av låta Avon blir dårlig foto og skrekkelige effekter ufattelig irriterende. Men som sagt, dette er en liten del av filmen. Resten er helt fantastisk. For å bryte opp konserten har de også klippet inn en del arkivbilder og mye av poenget med filmen er å hyklle en del folk de har samarbeidet med tidliger. Det vises bilder både fra studio og i konsertsammenheng, og dette er en bra måte å gjøre filmopplevelsen mer interessant. Det er også en del klipp fra backstage og andre situasjoner som fint underbygger enten låter eller gir en del informasjon om bandet. Ingen av disse bildene hemmer filmen på noen måte, og intensiteten fra konserten svekkes aldri.

Nå er dette en ganske spesiell konsert, siden vokalist Joshua Homme måtte avlyse flere ganger på grunn av blod i lungene. Når han forteller dette live er det klippet inn et møte med en doktor på et hotell som spør om han røyker. En lang pause etterfølges av “Yeah…I love it, man.” Nå har de endelig fått muligheten og dette er også tydelig på scenespråk og setliste. De spiller mange låter fra alle de 4 skivene og konserten bærer preg av hitparade. Heldigvis for oss er bandet smarte nok til å servere andre versjoner. Deres kanskje største hit Feel Good Hit of the Summer er en kort, men uhyre effektiv versjon. I tillegg får vi den nå famøse The Fun Machine Took A Shit and Died (sangen skulle ha vært på QOTSAs siste skive Lullabies to Paralyze, men den forsvant under innspillingen), som også ble delt på vinylt til alle som hadde gått glipp av de tidligere konsertene. Dessuten har de tatt med en fantastisk sekvens hvor Homme henger ut en publikummer og kaller han en cocksmoker fordi han har kastet ting på scenen. Det er vel det alle som spiller i band drømmer om å gjøre en dag. Konsrtefilm til tross, Over the Years and Through the Woods er blitt en utrolig heftig affære med et band i storform. Filmen er selvfølgelig for spesiellt interesserte, men den er et bra eksempel på at også konsertfilmer kan være verdt å se, selv om det kanskje ikke kommer opp mot det å ha overvært selve konserten. Dette er det nærmeste du kommer og her får du til og med noe ekstra.

PS: Her finner dere setliste og annen info.