Femmina 2006

Femmina har gått av stabelen igjen for tredje året på rad. Jeg var der også i fjor og fikk med meg et lite knippe filmer. Denne gang ble det rene Grete Waitz-løpet hvor jeg hadde tatt meg fri fra jobb og satt av en hel dag. Jeg feiga imidlertid ut etter fire filmer. Hele greia tok dermed ikke like lang tid som Katakombene, men det var noen fine opplevelser også her. Evenementet kan kanskje virke lite fristende for en del lesere, men tro meg, her i Nord-Trøndelag er det viktig å sette pris på slike ting og delta når det foregår. Vi snakker tross alt om en internasjonal filmfestival i vårt lille fylke. Festivalfilm skal gjerne være ny, men på grunn av kriteriene som ligger til grunn her - filmene skal være gjort av kvinner, så er utvalget beskjedent. Noen av filmene kan derfor gjerne være opp mot to år i følge IMDb. Noe av forklaringen ligger selvsagt også i distribusjonen.

Filmene jeg så

• Krama mig (2005) * Kristina Humle [IMDb]
  Forfilm: Det vart så stilt
  

  Forfilmen var gjort av to unge filmstudiner og handlet om selvmord blant ungdommer i Trondheim. De hopper fra Bjørndalsbrua, et problem som har alt for lite fokus.
  Hovedfilmen utspiller seg i en svensk småby, der den 19-årige Minna bor sammen med sin far og to yngre søsken. Moren døde for tre år siden. Det er liten fremtid i Eriksstad og Stockholm er målet. Dette er en helt grei ungdomsfilm, nok en gang imponeres jeg av alle de dyktige skuespillerne svenskene har. Vet ikke hva det sier om meg, men jeg identifiserte meg fint med Minna. Det sier kanskje heller noe om at det var en ganske bra film.

• En Soap (2006) * Pernille Fischer Christensen [IMDb]
  Forfilm: Skjut mig
  

  Forfilmen er lagd under Dorismanifestet og handler om bankran, ekte kjærlighet og dødshjelp. Forutsigbar. En Soap, derimot, var nokså original og imponerende nok. Den vant for øvrig Sølvbjørnen i Berlin. Såpebegrepet kommer til uttrykk på to måter. Den ene hovedpersonen, transvestitten Victoria/Ulrik er hektet på en såpeserie som går på TV. I tillegg har filmen selv frekt lånt såpekonseptet, der en dansk Harald Mæhle-klon bryter inn episodevis for å stille spørsmål og oppsummere handlingen. Ikke irriterende, men artig. Bra skuespill og et morsom-trist komediedrama om et ganske så umake par.

• Meng ying tong nian (Electric Shadows, 2004) * Jiang Xiao [IMDb]
  Forfilm: Susan blir singel
  

  Susan blir singel var en nokså platt kortkrimkomedie om en kvinne som ikke orker mer av sin mann. Og selvsagt gjør hun noe med det. I Electric Shadows fikk jeg dagens første høydepunkt. Filmen har blitt kalt den kinesiske Cinema Paradiso fordi den handler om å elske film. Det er også en film om barndommens vennskap, konkurransen mellom søsken og det å være annerledes. Handlingen er for det meste lagt til perioden under den kinesiske kulturrevolusjonen, men som tilbakeblikk fra nåtiden. Dette er foreløpig Jing Xiaos eneste film, la oss håpe hun får lage flere. Med seg på laget har hun noen svært så sjarmerende skuespillere, mange av dem debutanter.

• Water (2005) * Deepa Mehta [IMDb]
  Forfilm: Kokos
  

  Det ene høydepunktet etterfulgte nå det andre, for her kom dagens uten tvil mest imponerende kortfilm! Kortfilmer må være originale i sitt budskap, og det var Kokos. En blanding av dokumentar og musicalfiksjon og ganske så fornøyelig! Og så kom den mest overraskende bra filmen. På forhånd veldig skeptisk til den indiske Water, men oj, for en nydelig historie. Dette er et periodedrama fra India på 1930-tallet, og hovedpersonen er Chuiya som blir enke i en alder av syv år. Enkenes skjebne i datidens India var dyster, de ble fjernet fra sin familie, barbert på hodet og plassert på institusjon. Filmens tittel er fin, den henspiller bl. a. på vannets rensende egenskap. Enker var også nemlig urene. Sentralt i handlingen er også kjærligheten mellom enken Kalyani (underskjønne Lisa Ray) og den rike juristen Narayan (John Abraham). Enker kan selvsagt ikke gifte seg igjen, men som Gandhismen brer om seg er det håp om at det kan endres. Dette er kanskje ikke likevel alt som skal til. En fengende historie med flott foto, om besnærende menneskeskjebner fra et predemokratisk India. Anbefales!

Oppsummering

The Producers (2005) [IMDb] av Susan Stroman og Leonard Cohen: I’m Your Man (2005) [IMDb] av Lian Lunson sto også på programmet denne fredagen. Disse valgte jeg å kutte ut, mest fordi jeg trolig kan se førstnevnte når som helst og jeg ikke er noen Cohen-fan.
Programmet denne fredagen var egentlig nokså imponerende må jeg si. Jeg valgte filmene fordi jeg kunne tenke meg å se dem, da er det godt gjort at det gjaldt alle denne dagen. Fellestrekkene for filmene skal være at kvinner står sentralt enten i produksjon eller skuespill, gjerne gjelder det begge deler. Filmene er av den grunn selvsagt ikke kun beregnet på det kvinnelige publikum, selv om dette dessverre virket å være den gjengse oppfatning. Med noen år til på baken bør Femmina bli en festival også menn oppsøker i større grad. Kvinner bør få lage flere filmer, men det er filmopplevelsen som bør være i fokus.