Augusts syv utvalgte

Innledning

Jeg er i gang igjen. En ny måned er gått, og filmutvalget er kvantitativt ganske bra. I august fikk jeg presset inn 45 filmer, hvorav 17 er nyere filmer og 28 er eldre filmer og klassikere. Jeg er mer fornøyd med filmutvalget i august enn jeg var med juni og juli tilsammen. Nå er det også slik at jeg med denne listen har presentert 7 lister, og dermed 7 kandidater for årslisten min. Den skal også bare bestå av syv filmer, og det betyr at for de resterende månedene vil vinnerne enten ikke nå opp, eller de må faktisk dytte ut en av de foregående vinnerne.

Listen

1. The Three Burials of Melquiades Estrada
   Dette er den beste westernfilmen på lenge, lenge. En helt klar kjøpskandidat, og en film jeg kommer til å se om igjen flere ganger. Noen kritiserer den for en litt usammenhengende begynnelse, har jeg sett. Jeg kan være enig i at regien er noe uvanlig. Dette er en film som innledningsvis tilsynelatende kjører flere historier parallelt. Men midtveis er det det slutt på dette, og vi er alene i ørkenen med Tommy Lee Jones og hans følge. Og det er en flott reise.
2. Biler
   Pixar prøver som oftest å fortelle oss en historie mellom linjene i hver eneste produksjon. Ikke alltid er det den enkle amerikanske fortellingen om moral og familieverdier heller. Vel, jo, som oftest kanskje. Men de har en tendens til å ikke gjøre det patetisk. Uansett, denne gangen har de laget en hyllest til Route 66, til det å ha god tid, til småbyenes og vennskapets USA. Denne historien er for oss voksne. For barna, og for oss andre også, er selve skallet som vanlig fartsfylt og spennende. Og med mektig animasjon.
3. 36 Quai des Orfevres (Mellom fiender)
   Jeg syns da jeg så denne at det var en bedre Heat enn Heat. I ettertid føler jeg at jeg bør se den om igjen for å kunne stå for den holdningen. Men, hvorfor denne sammenligningen når man uansett blir underholdt. Daniel Auteuil og Gerard Depardieu gjør en flott innsats, spesielt liker jeg førstnevnte svært godt. Og filmen forsvarer ellers absolutt alt av de krav man måtte sette til en politithriller, humor har den også.
4. URO
   Ingen klassiker for ettertiden. Men — jeg syns den er en god representant likevel for alt som er bra med norsk film. Tvetydig utsagn? Ikke egentlig. Dette er nemlig en ganske god thriller. Den spiller på enkle strenger, og kjører etter en ganske ukomplisert linje i manuset. Men, det gjør den ikke så veldig forskjellig fra f. eks. nr 3 på denne månedens liste. Og den klarer seg utmerket under de forholdene. Og Bjørn Floberg, dere!
5. The Road to Guantanamo
   Det har vært diskutert noe fram og tilbake rundt denne om hvor dokumentarisk den egentlig er. Det får kanskje stå sin prøve? Hvor motiverte The Tipton Three var i sitt engasjement for Pakistan, for Islam, mot USA osv får vi vel aldri vite. For meg er saken den, at hvis de faktisk sto i mot forhørene de ble utsatt for i det uendelig lange oppholdet på Guantanamo, så er de frikjent i mine øyne. Og dermed kan de også fortelle den historien de vil for meg. Nå er ikke Winterbottoms rammeverk basert utelukkende på disse tre sin historie heller. At filmen dermed ikke gir et direkte uriktig bilde av USAs og Storbritannias håndtering av terrorismen er hevet over tvil.
6. Alien Autopsy
   Denne filmen er imidlertid ikke en documentary men en mockumentary. På et vis. Og den handler om to britiske raringer som lurte verden opp i stry i 1995 ved å fremlegge håndfast bevis for at en alien ble funnet og obdusert ved Roswellbasen i 1947. En faktisk ganske fascinerende historie, ikke bare den angivelig historiske begivenheten, men også lureriet disse to gutta utførte. Det hører med til historien at selv om de faktisk ble avslørt for å ha laget filmen selv, så påstår de fortsatt at de faktisk bare lagde en remake da originalen ble ødelagt. Og det kan ikke motbevises.
7. Scary Movie 4
   Jada! Dette er en kjempeteit film. Den er usedvanlig dum, faktisk. Leslie Nielsen er så patetisk at det er vanskelig å forestille seg. Og den parodierer for det meste også nokså dårlige filmer. Men dette er den filmen jeg har ledd mest av i år, og den fortjener listeplassering. Fordi? Kanskje bare fordi Tom Cruise får på pukkelen så ettertrykkelig? Eller kanskje fordi Michael Madsen er mye, mye bedre enn Tim Robbins var i tilsvarende rolle i War of the Worlds? Eller kanskje bare fordi jeg var overtrøtt. Samme det.

2006 løpende

1. Januar: Walk the Line
2. Februar: Kiss Kiss, Bang Bang
3. Mars: Kekexili (Mountain Patrol)
4. April: Paha maa (Frozen Land)
5. Mai: Stay
6. Sommer: Den brysomme mannen
7. August: The Three Burials of Melquiades Estrada