Dieselmotor. Trygg, men litt treg kanskje?

Find Me Guilty (2006). Rettssaldrama med Sidney Lumet

i regissørstolen? Det høres i utgangspunktet svært interessant ut. Spesielt siden mannen har både 12 Angry Men og The Verdict bak seg tidligere. Spennende og uventet er det også at han valgte å caste Vin Diesel i hovedrollen.
Filmen bygger på en sann beretning om den lengste kriminalrettssaken i amerikansk historie. Saken strakk seg ut over en periode på drøyt 21 måneder i 1987-88. På tiltalebenken satt 20 medlemmer av Lucchese-familien fra New Jersey (en av de fem familier), og Regjeringen hadde en anklageliste på 76 punkter. Sånt tar jo tid. Og midt i dette dramaet befant det seg én tiltalt ved navn Giacomo “Jackie D” DiNorscio hvis spesielle rolle i saken var at han stilte som sin egen advokat. Ved å slå vitser, terge vitner og håne politiet testet han tålmodigheten til både dommer samt advokatene på begge sider.

Det er en del positivt å si om denne filmen. La oss holde oss litt til regien først. Gode gamle Sidney har forlengst passert de 80, men er altså still going strong. Han etablerte seg som en mester innenfor rettssak-genren med 12 Angry Men allerede tilbake i 1957! Da må han ha vært 33 år, og det er intet mindre enn imponerende.
Det medvirker en hel mengde personer i denne filmen og det ville selvsagt vært komplett umulig å la oss bli kjent med alle sammen. Lumet går langt i motsatt retning, men etter mitt syn litt for langt. I tillegg til “Jackie D” (Diesel) så introduseres vi nærmere for to-tre karakterer til. Alle de andre blir staffasje, og nesten litt i veien etter mitt syn. Men ellers er dette selvsagt stilsikkert, og det vises at regissøren kan genren.
Jeg må berømme Vin Diesel for denne gode rolletolkningen. Umiddelbart kjente jeg han ikke igjen. Fyren må ha lagt på seg 20 kilo til rollen og har en, om ikke kledelig, parykk. Den hese dype stemmen hans passer også godt som slepen mafia-røst. I en helt annen rolle enn jeg har sett han i tidligere fremstår han som imponerende troverdig, noe som gjør at jeg faktisk ser helt annerledes på han nå enn før. Peter Dinklage (noens favoritt-kortvokste) er veldig bra som hovedadvokat for de tiltalte. I de rollene jeg har sett han i har han spilt sterke personligheter, mennesker som ikke lar seg pille på nesen, og selv om dette egentlig står i skarp kontrast til hans fysikk så klarer han å gjøre det med overbevisning. Batmans far, Linus Roache, er aktor. Han overbeviser meg ikke, langt mer troverdig er imidlertid “Jackie D”s ekskone som tolkes av Annabella Sciorra. Hun ser jeg gjerne i en større rolle snarest, og da enda mer gjerne i en ikke-mafiafilm.
Filmen er langdryg. Selvsagt, kan noen si, saken er lang. Men, det var kanskje ikke særlig mange høydepunkter i saken heller? Mafiamiljøet er jo nærmest blitt stueren familieunderholdning med The Sopranos, og det virker litt på meg som om Lumet ønsker å være med på bølgen. Made men som er kjappe i replikken og som egentlig er gode på bunnen har vi sett før.
Og kanskje nok av.