Rundbordsanmeldelse 4: Post-apokalyptisk film: Six-string Samurai (1998)

Six-string Samurai [IMDb] er egentlig en tullefilm. Men den er også voldsomt underholdende og en imponerende lavbudsjettsfilm. Historien er ikke mindre enn fantastisk. Den befinner seg vel i genre som best kan beskrives som “hva om?” Hva om Sovjetunionen sprang USA i lufta på 50-tallet? I den kjernefysiske etter-verdenen er det bare en by som teller, Lost Vegas, og der er Elvis konge. Kongen styrer i mange år og i verdenen rundt byen har alt gått til helvete så og si. En dag dør Elvis og ute i den kjernefysiske ørkenen hører alle rockemusikere/krigere kallet: den første som tar seg til Lost Vegas og beviser sine ferdigheter blir den nye kongen av både byen og rock’n'roll. Jepp, kult som faen. Hovedpersonen vår heter Buddy, og har mer enn navnet til felles med Buddy Holly. De karakteristiske brillene er på plass, den klassiske el-gitaren har han med, og et samurai-sverd han trakterer like bra som gitaren. Hans ferdigheter blir selvfølgelig ikke spesielt godt mottatt blant andre wannabe-konger. Snart har Buddy en rekke mutanter, wrestler-bowlere, en kjernefysisk kannibalfamilie, ørkenmonstere, rivaliserende rockere, den russiske hær og ikke minst Døden (bokstavelig, han ser forresten litt ut som Slash fra Guns’n'Roses) i hælene. Ikke nok med det. Buddy blir også ufrivillig tvunget til å ta hånd om en irriterende og insisterede snørrvalp av en guttunge som bare sier “AAAAAAAA”. Etter hvert utvikler det seg et hat/elsk-forhold mellom de to, og mens guttungen hjelper Buddy ved flere anledninger ender det altså med at de tar vare på hverandre. Filmen omhandler mye mer enn dette, men er i bunn og grunn en småmorsom post-apokalyptisk rockefabel med mye attityd og sprelske påfunn. Underholdende og voldsomt gøy om du har den rette holdningen.

Six-string Samurai er et lavbudsjettsprosjekt, skutt på overskuddsfilm i korte perioder da både penger og tid tillot det. Det bærer den sterkt preg av, men den er samtidig så fantasirik og full av rock’n'roll at den ikke føles unødvendig. Regissø Lance Mungia har ikke bedrevet det til noe stort siden. Hovedpersonen spilles av Jeffrey Falcon som har en 10-filmers karriere i den actionfylte delen av Hong Kong-filmen. Six-string Samurai er den siste filmen han har gjort. Med den kultstatusen filmen han har kan man jo spekulere litt i hva som har skjedd med de to idealistiske bakmennene? Filmen har et nytt liv på dvd og flere burde benytte anledningen til å se hva man kan få til med litt kreativ design, fantasi og vilje. Noe i Six-string Samurai fungerer dårlig, og den blir, spesielt mot slutten, litt gjentagende og ørlite grann trettende. Det burde likevel ikke holde noen borte fra en veldig morsom post-apokalyptisk-rock’n'roll-film. Det er bare rock’n'roll, men jeg liker det. Yeah! Jeg liker det!