Snikende? Ikke akkurat.
Stealth (2005)

er regissøren som står bak Stealth [IMDb]. I det vi vet at hans tidligere filmer inkluderer The Fast and the Furious [IMDb] og xXx [IMDb], så er det ikke å røpe for mye at han med denne filmen legger seg litt på samme lest. Altså lett underholdning. Og ære være lett underholdning! For all del! Det er greit til tider, dét. Dessuten er det omtrent alt jeg klarer etter å ha sett tre fotballkamper. Men jeg klager egentlig ikke.
Dette forløper seg slik: Tre piloter er utvalgt til å fly helt spesielle oppdrag for å slå til mot terrornettverk over hele verden. Disse tre utvalgte spilles av , og . Rollen som deres øverstkommanderende bekles av . Jeg har personlig vondt for å tenke meg at noen gang skal kunne delta i en film som fremstiller flyging og piloter bedre enn The Right Stuff [IMDb] og jeg har foreløpig rett.

De tre pilotene — vi snakker her om universets beste eller noe sånt — er altså plukket ut blant fire hundre andre erfarne piloter. Man har i den prosessen ikke bare lyktes med å få de beste, man fikk samtidig oppfylt kravene til både kjønn og hudfarge slik at ingen skal føle seg diskriminert. Alle tre er selvsagt også smellvakre og kuule, f. eks. lærer ’s karakter seg en tykk manual på et høyteknologisk fly i løpet av noen nattetimer, mens han snurrer en basketball på fingeren, har på solbriller, mp3-spiller på øret med høy rap-musikk og leker seg med en spot. Videre — datamaskinen på det nye superflyet foretar både retinalscan og fingeravtrykkanalyse ut fra satelittfotos. Jeg gjentar: Datamaskinen på det nye flyet foretar både retinalscan og fingeravtrykkanalyse ut fra satelittfotos. Jeg er altså i ferd med å sette fingeren på troverdigheten av historien, vi vet jo at egentlig ville dette vært tre hvite menn og en datamaskin.

Superflyet, som bare kalles Eddie (ingen relasjon til Iron Maiden-maskoten), flyr uten pilot. Det er nemlig kunstig intelligens involvert, må vite! Og etterhvert går det som det må gå, Eddie lærer seg både å være sjalu, å spisse konkurranseinstinktet og å demonstrere morderiske egenskaper før det / han på slutten kledelig utvikler litt empati. Vi snakker også om en computer som er mistenkelig lik HAL 9000 i stemmen. De andre skuespillerne opptrer også mekanisk — er denne gangen i en rolle som , eller en vanligvis innehar, men de er vel for gamle nå. kunne gjort mer ut av sin karakter, de andre lemnes lite slakk i manus.

Kanskje har jeg nå brukt altfor mye tid på denne filmen, kanskje er jeg også altfor storforlangende. Kanskje er dette rett og slett helt grei sommerunderholdning? Eller tidtrøyte som jeg bruker å kalle det. For den som liker supersonisk flyging, skyting på kommunister, høyteknologi som går bonkers samt enorme eksplosjoner, så er dette filmen.
s neste prosjekt overrasker meg imidlertid litt. Big Bosoms and Square Jaws [IMDb] har foreløpig releasedato i 2007, og er løselig basert på biografien om , skrevet av . Dette må og bør bli en overgang som merkes. Gjemmestedet hadde en post om dette med referanse til AICN uten å nevne regissøren, men trolig er det vel samme film vi snakker om. Skal bli artig å se hvordan takler dette.
You’re currently reading “Snikende? Ikke akkurat.”, an entry on filmantrop.net
- Published:
- 06.12.06 / 12pm by Jacob
- Category:
- Generelt
- Tags:
- Post Navigation:
- « En måned uten filming? Å neida.
Single White Male (2006) »