Syv sett siden sist #1

Min filmfortæringsrate har i mai falt som en energiaksje på Oslo Børs, for så vidt uten at jeg helt ser sammenhengen. Det kan også ha noe med en omvendt utetemperaturproporsjonalitet å gjøre, uten at jeg helt ser den sammenhengen heller. Filmene jeg har sett i perioden har i stor grad vært lett underholdning. Men, jeg har i det minste passert syv filmer det var mulig å skrive om siden sist, og behovet for noen kortanmeldelser var tilstede nå.

Paradis nå (2005). Gode forhåndskritikker lokket.

Noen ganger får vi se såkalte selvmordsvideoer på TV, som regel medlemmer av en islamistisk organisasjon som står fram med sitt budskap kort tid før de skal begå martyrdøden. Som oftest får vi inntrykk av de er fanatiske til fingerspissene og har sett fram til dette lenge, nær sagt omtrent hele livet. Denne filmen forsøker å vise oss at mennene bak (som oftest er det menn) kan være helt vanlige mennesker som du og jeg, med vanlige liv, jobber og følelser. Det er mulig at det kan være et PR-messig grep, men jeg trodde på historien og den gjorde et sterkt inntrykk. De to palestinske hovedpersonene får en kveld beskjed om at de er plukket ut til en større aksjon, der målet er å sprenge seg selv og flest mulig israelere i luften. Dette skal foregå neste dag. Er det så enkelt som bare å legge absolutt alt til side og virkelig gjøre dette? Kanonbra film om menneskers ansvar for egne valg og handlinger. [IMDb]

Mission: Impossible III (2006). Jeg hadde moderate forventninger.

Både på grunn av at jeg syntes nummer to i serien var både anmasende og lettere patetisk i enkelte scener, men også fordi jeg var sikker på at en David Fincher-variant ville ha vært bra. Men, dette ble det jo ikke noe av. Samtidig var jeg fast bestemt på å la meg underholde, det var tid for det. Og det ble jeg, la meg understreke det. Jeg sitter igjen med en god følelse! Hvis jeg skal trekke fram noen svake punkter, så vil det være at plotet følger en så banal oppskrift som tenkes kan. Man mister agent, finner agent, mister agent. Mister dame, men finner gjenstand for å bytte i dame. Osv. Men, slik er jo konseptet selvsagt. I tillegg gjennomgår en av karakterene en personlighetsforvandling som jeg ikke kan tro på. Men — alt dette til side, underholdningsverdien er strålende. Det er altså ingen selvfølge å lage en god actionfilm ut av denne historien heller, men det har man klart her. En del strålende scener er det, der jeg kauket av fryd. Bare fart og moro, og med Philip Seymour Hoffman som en ordentlig ekkel skurk! [IMDb]

M (Mörder unter uns, 1931). 75-årsjubileum i år.

Handlingen er det vel unødvendig å beskrive for denne klassikeren. Dette er en film som til tross for sin alder fortsatt står seg meget godt. Ikke bare er dessverre temaet fortsatt aktuelt (pedofili), samfunnets syn på saker som denne er også fortsatt uendret. Selvsagt, men poenget er at vi har ikke kommet lengre hverken i forhold til ofre eller overgripere. Filmatisk — Fritz Langs første lydfilm la en ekstra alen til hans tidligere produksjoner. Han benytter utvidelsen av mediet mesterlig. Plystringen, varemerket til overgriperen, gjør at vi ikke trenger å se ham hele tiden for føle spenningen. Det eksisterer sikkert en forklaring på hvorfor temaet fra Griegs I Dovregubbens Hall ble benyttet, men det passer meget godt.

Og regissøren glemte heller ikke det visuelle, skygger og kontraster fremhever det hele. En liten ball som triller avgårde gjør at vi forstår at noe har tilstøtt eieren. Dette er sterkere enn å vise selve overgrepene, noe vi aldri blir vitne til. Peter Lorre i hovedrollen er nærmest genial med sine barnlige trekk, han spilte så overbevisende at han i store deler av sin senere karriere måtte bekle mer eller mindre psykopatiske roller. Dette er 10/10 på [IMDb].

Casanova (2005). Birollene Bærer Båten.

Førsteelsker Heath Ledger / Casanova boltrer seg denne gang i andre kanaler enn i Brokeback Mountain, nemlig i Venezia! Hverken han eller hans kvinnelige hovedobjekt Sienna Miller imponerer særlig av den grunn. Historien prøver glimtvis å være morsom, men den går så trått, så trått fremover i Lasse Hallstrøms regi. Men, så dukker det etterhvert opp noen flotte birolletolkninger. Kanskje først og fremst Oliver Platt som den tykkfalne og i utgangspunktet svært lite kvinnebedårende smultselgeren fra Genova. Han redder mye. Sjef-inkvisitor Jeremy Irons er også i form sammen med Lena Olin. Trekløveret redder filmen fra å mageplaske i Venezias kanaler, i stedet blir vi bare så vidt fuktige. Men, som sagt, det er ikke Casanovas skyld. [IMDb]

A Sound of Thunder (2005). Kan Kalles Kultklassiker,

fordi den er så forbannet dårlig laget. Det går mange rykter om denne filmen, budsjettet tok slutt, eller det var ikke satt av nok penger til markedsføring og/eller spesialeffekter. Jeg vet ikke, men det er troverdige rykter. For dette suger! Historien kunne vel vært OK nok: I den nære fremtid arrangeres det tidsreiser tilbake til fortiden med formål dinosaurjakt. Man har lykkes i å observere en T-Rex som allikevel vil bli drept om to minutter av et vulkanutbrudd. Man reiser derfor tilbake to minutter før det igjen, gang etter gang, for å drepe denne. Dette vil dermed ikke påvirke vår tid. Men ikke rør noe annet!! De gjør jo selvsagt dét, en sommerfugl går med underveis (The Butterfly Effect). Og omtrent hit kom de før CGI-budsjettet tok slutt, og man måtte over på Plastellina eller hva det heter. Den dinosauren gjorde at jeg satt måpende tilbake og lurte på om det var mulig. Men ikke nok med det, de digitale scenene som involverer mennesker er helt, helt vanvittig dårlige de også. Vi ser kanten rundt skuespillerne, og det er helt åpenbart at de går på tredemøller. Og dette rotet Ben Kingsley seg inn i. Han og de andre skuespillerne, spesielt Edward Burns, ser ut til å ha null tro på prosjektet. Og det skal de ha kreditt for. [IMDb]

Stay (2005). På god vei mot det geniale.

Og Marc Forster kom ganske nært også. Jeg likte for så vidt det Forster gjorde med Finding Neverland også, men dette er noe helt annet. Veldig David Lynch-aktig i stilen, jeg tenkte også på Fight Club / The Machinist underveis uten å røpe for mye. Men det er i det minste helt klart at dette er er film hvor ingenting er klart! Hva er fantasi, hva er virkelighet? Ewan McGregor gjør en over moderat fremstilling av en psykiater som får en ung mannlig pasient med store psykiske problemer. Pasienten spilles av Ryan Gosling, som gjør en knallinnsats. Likevel er det handlingen som sådan som fascinerte mer enn selve spillet. Naomi Watts er med og forsterker laget som psykiaterens samboer. Etter å ha sett ferdig filmen satt jeg igjen i et slags vakuum og lurte på hva jeg hadde sett. Det tok en stund før jeg skjønte hva som kronologisk hadde skjedd først og sist faktisk. Jeg tror filmen tåler et snarlig gjensyn, vi får se. Jeg anbefaler den i hvert fall. [IMDb]

Underworld: Evolution (2006). Vampyrer, Varulver, Våtdrakter.

Den ultimate film for Kate Beckinsale-fans. For meg, som til og med kan like Pearl Harbor pga henne, blir jo dette helt utrolig i sammenligning. Så mange close-ups, så mange profilbilder i sort skinndrakt, så mange tøffe scener …

Vel, ovenstående skrev jeg om Underworld (2003) da jeg så den like før jul. Hadde jeg ikke dét gjort, så kunne jeg for så vidt meget vel skrevet det samme nå. Hvilket jeg jo gjør.
Den første filmen hadde, til tross for god underholdning, mange svakheter. Blant annet var vel karakterutviklingen mildest talt mangelfull. Hvem i all verden var Selene? Hvor kom hun fra? Hvorfor denne kampen mellom lycans og vampyrer? Oppfølgeren får kreditt for å svare på dette og legge det dødt, for å si det slik. Jeg ser ikke at det legges opp til noen oppfølger heller, men selvsagt er det mulig.

Egentlig er det mye som legges dødt her, og ikke akkurat med nennsom hånd heller! Mange festlige scener med rotoravkuttede kroppsdeler, kjeveavrivende hodedeling og slafsing på halser så blodet spruter. I tillegg kommer våpen; bittesmå granater som eksploderer noe så venerisk, pumpehagler, automatpistoler med U/V-patroner (mot vampyrer) og sølvpatroner (mot varulver). Og habil nok CGI.
Riktignok er det en del fysiske lover som oppheves, de skyhøye baklengse saltoene og vampyrer som flyr med de små pergamentvingene sine, men dette er da bare rasende festlig? [IMDb]