Match Point (2005)

Mine følelser for denne svingte opp og ned flere ganger under filmen. For det første var det noe helt annet enn det jeg hadde forventet fra Woody Allen. Jeg lurte på om han ville lykkes med det han hadde gitt seg ut på her. Men også i forhold til den mannlige hovedpersonen Chris (Rhys Meyers). Han er tidligere tennisproff, nå -trener for de rike, og lever etter mottoet: I’d rather be lucky than good.
Helt først trodde jeg at jeg forsto ham, senere så jeg på ham som en dott, en Ole Brumm med sin “Ja takk, begge deler” for så å senere igjen akseptere, eller forstå, hans handlinger i all sin absurditet. Den ene sentrale kvinnelige rolleinnehaveren Nola (Johansson) var til å begynne med også spennende, men etterhvert syns jeg hun ble littegranne kjedelig og sluttet å utvikle seg som karakter. Eller er det bare jeg som syns dette? Med den andre av kvinnene i Chris’ liv var det heller motsatt. Den til å begynne med litt sjelløse, enerverende overklassedatteren Chloe (Mortimer) fikk faktisk mer dybde utover i filmen. Resten av Chloes familie fyller videre ut persongalleriet på en grei måte. Felles for alle karakterene, skjønte jeg etterhvert, var at det ligger noe annet bak den fasaden de presenterer utad. Den som er minst skjult i sine motiver er Chloes mor, som ikke legger noe i mellom hva gjelder sine ønsker i forhold til barna.

Det var faktisk ikke meningen at dette skulle høres negativt ut så langt. Denne filmen er faktisk bra, mer enn det også. For meg kom det til en fase hvor jeg som sagt syns at Chris var en pudding. Jeg hadde til og med tatt valget for ham. Riktignok står valget mellom grådighet og lyst (to av dødssyndene), men det burde være rimelig opplagt. Selv om jeg hadde mistanke om at flaksen hans ville snu uansett valg. Så slår filmen - plutselig - over fra et noe banalt kjærlighetsdrama til psykologisk thriller. Dette kom helt uventet på meg, da jeg nær sagt som vanlig går fullstendig uforberedt på kino. Med ett vender bilder fra filmens åpningsscener tilbake, og min interesse for hvordan dette ville gå ble vekket på nytt. Jeg er svært fornøyd med hvordan Allen avrunder det hele, og spørsmålet om Chris hadde flaks eller ikke blir hengende i luften. Så absolutt godkjent.

Flere har blogget om denne:

• Asbjørn,
• Tor Andre og
• Nils.