Hyperspace og ørkensand. Noe for enhver.

When Worlds Collide (1951)

Denne filmen er i ferd med å få sin remake, virker det som [IMDb]. Jeg er usikker på om vi behøver den, fordi originalen er da definitiv? Dessuten er det veldig mange filmer som har denne som referanse allerede. Den som i nyere tid tydeligst bærer preg av nettopp det er vel kanskje Deep Impact [IMDb]. Filmet i Technicolor, høstet filmen Oscar i 1952 for beste spesialeffekter. Og det kan jeg for så vidt godt forstå. Selv om mye selvsagt virker puslete i dag, så er det sannelig en del bra ting her også.
Plotet er som følger: Bellus-Zyra, en nyoppdaget konstellasjon i verdensrommet, er på vei mot jorden. En forsker har regnet ut, ved hjelp av differensialregning virker det som, at dette vil bli en smash-hit.
Planen er å bygge et romskip (Noahs Ark) som skal ta med seg en gruppe loddtrukne mennesker over på planeten Zyra i det den passerer. Bellus farer forbi først, og kreerer jordskjelv og oversvømmelser på jorden. Her har regissøren funnet fram det han hadde av footage, tropiske stormer, isbreer som kalver osv. Men det er også modellopptak som faktisk er ganske bra! Mens Zyra nærmer seg får vi så ta del i byggingen av romskipet, og her virker det som om det er spart på lite. Flotte kulisser! Alt går selvsagt bra, man foretar en silkemyk buklanding på Zyra med null drivstoff igjen. Filmen slutter med at en medbragt hund får valper i det døren åpnes, og man spaserer ut mot en malt papphimmel og den første nye soloppgang. Et sørgelig tynt manus til tross, en helt grei opplevelse. Og det lages altså fortsatt filmer i denne kategorien. [IMDb]

Sahara (2005)

Den amerikanske borgerkrigen (1861-65) var den første krigen som i større skala involverte bruk av såkalte ironclads. Ironclads var krigsskip, bygd av tre på stålrammer og deretter kledd med tykke stålplater. Skipene var svært effektive både som forsvars- og angrepsvåpen. Men, dette vet jo alle som har spilt Civilization. I boken Sahara sender Clive Cussler sin actionhelt Dirk Pitt til, riktig, Sahara på leting etter nettopp ett av disse skipene. Hvordan det egentlig hadde havnet der står for meg som noe uklart i ettertid. Det må i det minste ha tatt veien over Atlanteren og deretter opp en elv i Lagos og innover landet. Derfra kan vi skylde på ørkenens vekst, slik at skipet nå altså er helt borte. Hvor troverdig dette er kan kanskje diskuteres, men Clive Cussler har nå aldri lagt så voldsom vekt på slikt i romanene sine. Ofte sammenlignes han med Michael Crichton i form og innhold, men sistnevnte bygger nok mere historiene på research.
Paramount har fått den, for meg, ukjente regissøren Breck Eisner til å gjøre denne. Han gjør få feilgrep. Han er tett på i actionscenene, har fine ørkenpanoreringer og romantiserer i passe doser. Produksjonen er det Matthew McConaughey som står bak.
Men, til historien. Dirk Pitt (McConaughey) og hans sidekick Al (Zahn) er på skattejakt i ørkenen. De jobber i NUMA som ledes av Admiral Jim Sandecker (Macy). Oppdraget med ironcladen er et lite hjertebarn for Pitt, som maser seg til en ekstra uke bare for å finne denne.

Så har vi en parallell historie. I denne finner vi WHO-doktor Eva Rojas (Cruz) som befinner seg i Mali i jakten på noe man tror er et svært smittsomt virus. Mye tyder nemlig på at en pest kan være i ferd med å bryte ut. Og vil våre venners veier vikles i hverandre? Ja, det vil de, fordi forretningsmannen Yves Massarde (Wilson) viser seg å være alles felles erkeskurk, selvsagt godt assistert av en maktsyk lokal general.
Ja, dere — dette er bare moro og godfølelse hvis man vil. Det er selvsagt voldsomt Hollywood. Det er også litt for mye USAs syn på andre kulturer. Men — jeg fikk Indyfølelsen. Det bærer litt preg av National Treasure, men bedre. Dirk Pitt er litt James Bond. Det er infernalske skurker, det er romanse, vi har humoristen med oss i en flott Steve Zahn, hardtslående helter, forfølgelse både med bil, båt og kamel samt en enorm skatt. Hva annet kan man ønske seg i en klisterfri påske? [IMDb]