Jacob om Ong-bak (2003)

Dere lesere mente jeg skulle se denne filmen først, blant de 7 jeg la ut til “avstemming”. Dette har jeg nå gjort, og jeg har kost meg. Dette er det underholdningsmessig absolutt ingenting å si på. Hva gjelder story, skuespill og medvirkende karakterer kan man derimot ha flere innvendinger. Men, la oss legge det til side for en gangs skyld. Denne filmen skal ikke ses for den dype historie. Her er det nemlig ganske så flotte scener, og alt er gjort uten bruk av vaiere og kunstige hjelpemidler. Jeg var faktisk ørlite i tvil om dette var faktum ved et par anledninger, men er det riktig så er det intet mindre enn imponerende. Og ytterligere i lys av det — du verden så spreke en del av disse fyrene er, og ikke minst vår hovedperson Ting (Tony Jaa)! Den olympiske grenen 110 meter hekk faller fullstendig i gjennom etter man har sett vår mann hoppe over biler, drakjerrer, gjennom hjul og opp og ned murvegger og stillaser.
Jeg er en amatør også i denne filmsjangeren. Jeg aner ikke forskjell på Tae Kwon-do og Karate. Kan dra kjensel på Judo hvis jeg får det demonstrert, men der stopper det. Etter det jeg skjønner, så er det en slags fristilvariant av Thai-boxing vår mann holder på med her. Ikke ulogisk i en thailandsk film i såfall. Hadde jeg hatt noe mer ballast innen denne sjangeren kunne jeg, og burde sikkert, ha skrevet mer omfattende om filmen og dratt dyptpløyende sammenligninger til andre filmer. Bær heller over med meg på dette grunnlaget.
Plotet er som sagt veldig ukomplisert og greit å følge med på. Vår mann holder til i en liten fattig landsby. Hodet på landsbyens gudestatue blir stjålet, og Ting melder seg frivillig til å dra inn til storbyen for å lete etter dette. På veien får han bruk for de fleste av sine ferdigheter innen kampsporten, både i ringen og mere ad-hoc mot skurkene som har knabbet gudehodet. Noen av disse slåsskampene er megakule, samt at det også er andre morsomme scener, som en forfølgelsesjakt med en mengde tuk-tuker. Noen av sidekarakterene er litt slitsomme, på den annen side har vi en bloddopet burmeser og en kreftsyk, rullestolavhengig sjefskurk som kompensasjon.
Joda, dette er mer enn godkjent, selv om sammenligningsgrunnlaget mitt er tynt. Og det er en ganske så stilig poster, ikke sant?