Rundbordsanmeldelse, runde 3: House of the Dead (2003)

Det er nesten ikke mulig å liste opp alt som er dårlig med denne filmen. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan. Jeg også, da mange har gjort det før meg. Filmen er nemlig nr 16 på IMDbs Bottom 100.
Vel, la meg kaste meg ut i det. Filmen er lagd på basis av et dataspill. Dette er sjelden en god idé. De som ikke kjenner bakgrunnen vil ha store problemer med å skjønne hvorfor vi gjennom hele filmen får se glimt fra dette spillet. Vi som vet om dette har selvsagt ikke større forståelse av den grunn. SEGA, som er spillprodusenten, lar oss heller ikke slippe unna noen fete bannere her og der. Men det er ikke produktplasseringen som er denne filmens problem.
Plotet (?) er omtrent som følger: Noen ungdommer skal ut på en øy og delta i et raveparty. De leier dermed en båt for anledningen. Og haha! Jürgen Prochnow er skipper på skuta, korrekt ikledd kapteinhabitten fra Das Boot. Sånn omtrent. Sitat: Jeezez, a Uboat-commander! I tillegg heter han Kirk, Captain Kirk, geddit? I mellomtiden får vi så se glimt fra øya der noen allerede er på plass og i gang med festen. Et par stikker ned til stranden for å bade og ha sex. I en eller annen rekkefølge. I hvert fall bader jenta først. Mens hun er ute i vannet blir hun oppmerksom på en stor mengde med bobler som kommer opp til overflaten rundt henne. Disse boblene får vi imidlertid ingen direkte forklaring på i løpet av filmen. Annet enn at vi skjønner etterhvert at det må være zombiene som lager de. For det er jo zombier her, selvsagt. Og de er gode svømmere!

Tagline: The dead walk…You run

Da de siste ankommer øya finner de ingen av de andre. Derimot finner de blodige klær og en scene som er forlatt i all hast. Alle andre ville jo kanskje ha snudd, mens disse selvsagt må undersøke litt hver for seg. Når de så kommer borti zombiene så finner vi at tagline lyver - disse går ikke, de er fysisk helt i eliteklassen og løper bedre i skogen enn Bjørnar Valstad.

Et par politifolk dukker imidlertid opp og hjelper til. Captain Kirk har heldigvis tatt med seg et helt arsenal av våpen, håndgranater og dynamitt, og det hjelper jo også. Fascinerende er det jo å se hvordan de feststemte byungdommene i løpet av sekunder blir morderiske drapsmaskiner, som behersker våpen av typen Desert Eagle (point 5-0) til fulle. Martial Arts-kunnskapene er også fremragende. Under akkompagnement av larmende techno, trance, eller kanskje House-musikk (sic) får vi en kamp der våre venner antagelig ikke misser på ett eneste skudd.
Man velger etterhvert å forskanse seg i et hus i skogen og der avdekker de etterhvert zombienes historie. Dette involverer en spansk middelalderprest som klarte å finne opp blodets perpetuum mobile slik at han aldri skulle dø. Han er selvsagt her ennå, hvordan han havnet på akkurat denne bittelille øya i USA er uklart for meg. Og jeg har ikke tenkt å forske for å finne det ut heller. Så avsluttes filmen med Boss-kampen som i spillet, og det var det.
Jeg vet ikke helt hvordan noen kunne finne på at det var en god idé å lage denne filmen. Hvem er det som spytter i penger, egentlig? Ikke at det kan ha vært så dyrt, da. Dataspillet var jo allerede lagd, og det står for noen minutter. Pyro går vel billig. Ei gammel rønne finner man vel lett. Og mange står jo i kø for roller. Men hva pokker fikk Jürgen Prochnow til å melde seg på?!

Link til de andre anmeldelsene!