Klassiker: Lawrence of Arabia (1962)

A miracle of a film
Steven Spielberg

Det er nesten en umulig oppgave å liste opp alt som er bra med denne filmen. Jeg håper bare at jeg en eller annen gang får se den på det brede lerret, det er vel der den for alvor vil komme til sin rett. Men det skal sies at den DVD-en jeg så er av ekstrem kvalitet og ytet filmen kreditt så langt det overhode er mulig.

David Leans glimrende biografi av den enigmatiske T.E. Lawrence maler et komplekst portrett av den ørkenelskende engelskmannen som forente arabiske stammer i kampen mot det tyrkisk-ottomanske rike under 1. verdenskrig. I sentrum for Leans superbe 70mms produksjon finner vi Peter O’Tooles eksentriske, men strålende portrettering av den belærte, Oxfordutdannede løytnanten som tilsniker seg et oppdrag som observatør hos Prins Feisal (Alec Guinness). O’Toole var tredjevalg til rollen, som ukjent irskfødt skuespiller ble han først tilbudt rollen etter at Marlon Brando og Albert Finney hadde takket nei. Feisal, leder av det arabiske opprørert mot tyrkerne, er oppsatt på å la sin stamme inngå som en regulær enhet under ledelse av britene. Den emissæraktige Lawrence er imidlertid bestemt på å hindre at araberne faller inn under britisk kolonialisering og gjennomfører et militært mirakel. Han selv, Sherif Ali (Omar Sharif) og 50 menn reiser i en av filmens mest slående scener gjennom den “ukrysselige” ørkenen Nefud, hvorpå de forenes med Auda Abu Tayis (Anthony Quinn) menn og inntar den strategiske havnebyen Aqaba.

Lawrence har klarsignal fra General Allenby (Jack Hawkins) om å fortsette med oppdraget. Han heltedyrkes av sine forente arabere, og kledd i tradisjonelle arabiske klær innleder han et blodig geriljaopprør. Dette handler like mye om arabisk suverenitet som det handler om å bekjempe tyrkerne. Hans eskapader glorifiseres fortløpende av den amerikanske krigsfotografen Jackson Bentley (Arthur Kennedy). Etterhvert smuldrer likevel Lawrences hær opp, han heller over mot sadistisk vold og mislykkes i forsøket på å bidra til dannelsen av et forent arabisk råd i Damaskus.

Etter at regissørens forrige produksjon The Bridge on the River Kwai hadde håvet inn syv Oscar noen år tidligere, fikk han i utgangspunktet frie tøyler. Dette selv om utgangspunktet for filmen ikke var i nærheten av å være salgbart:

It was about camels crossing the desert from left to right and from right to left. There were no women, no love story and no action.

Filmen er i den endelige versjonen 228 minutter lang, etter at Lean i 1989 endelig fikk utgitt den i den form han hele tiden hadde ønsket. Den opprinnelige versjonen ble klippet ned med omlag 20 minutter av Paramount, men høstet som sin “forgjenger” også syv Oscarstauetter.