Pride and Prejudice (2005)

Regissøren Joe Wright gapte over mye når han tok mål av seg å skulle filmatisere en av tidenes kanskje beste britiske TV-serier. Attpåtil bare 10 år etter, mens ganske mange ennå har den friskt i minne. Og dertil kommer det faktum at den bygger på en roman av Jane Austen (1775-1817), en av de klassiske engelske forfatterne.
Som fan av engelske tv-serier generelt og Stolthet og Fordom spesielt gleder det meg derfor at adapteringen har lyktes over all forventning.
Spesielt var det knyttet forventninger til rollen som Darcy. Dette ble Colin Firths definitive gjennombrudd som karakterskuespiller, selv om han for lengst hadde medvirket i en rekke filmer og tv-produksjoner på det tidspunktet. Dessverre (?) er han vel mest kjent for sin medvirkning i filmene om Bridget Jones, men har definitivt mer å by på. Bl. a. som Arsenalfan i Fever Pitch.

Hva så med den nye Darcy? Matthew Macfadyen heter han som spiller, og er for meg et ubeskrevet blad. Han gjør en god opptreden, og spiller seg etterhvert opp, for å si det på den måten. Da er det kanskje litt verre med Keira Knightley. Det var noe forhåndsskepsis ute og gikk da hun ble valgt til rollen, som gikk på at hun var for pen til å spille Elizabeth. Det er jo søsteren hennes i filmen som skal være den peneste. Akkurat det er ubegrunnet, fordi hun er akkurat passe grå. Men - denne avveiningen mellom å dempe utseendet og samtidig skulle ha en så sentral rolle gjør noe med spillet hennes. Kanskje blir hun litt for teatralsk. Ellers gjør Donald Sutherland en herlig innsats som Mr. Bennet, det samme går for Tom Hollander som presten Mr. Collins.

Plotet er ikke for de utålmodige seere (Si ja, nå da!!). Ting tok tid hva kjærlighet angikk i datidens England. Og her spiller altså både stolthet og fordommer i tillegg en betydelig rolle. Likevel har jo filmen et langt større driv enn tv-serien som ga mer rom for karakterutvikling og også dagligliv. Det er en filmregissørs lodd å korte ned på slikt, men dette gjør at vi tross alt kommer til poenget noe raskere.

På grunn av at Jane Austen i sine bøker overlater svært mye til leserens fortolkning hva gjelder klær, bygningsinteriør og omkringliggende fasiliteter har Wright først og fremst valgt å gjøre endringene her i forhold til tv-produksjonen. Fra sistnevnte husker jeg rette grusganger, kortklipte gressplener samt vakre parkområder. Både borgerstand og adel hadde sin andel og tilgang på dette virket det som. I filmen er det et mye klarere skille mellom disse gruppene, og det kommer til uttrykk ikke minst eksteriørmessig. Husdyr løper fritt; griser, gjess. Det er skittent og det regner. Familien Bennet har loslitte klær og mer spartansk innredede værelser. Jeg personlig tror mer på denne versjonen. Regissøren imponerer med fin kameraføring der hvor det er grupper med mennesker. For eksempel i en scene hvor det holdes ball beveger kameraet seg fra rom til rom i lange tagninger. Det samme har vi på utsiden av hus, fra ett vindu til det neste og tilbake igjen.

Joda, dette er mer enn godkjent, og jeg koste meg storligen under hele forestillingen. Anbefales.

Tor Andre mener ellers mye det samme som meg, ser jeg.