The Constant Gardener (2005)

Det er fullt mulig at denne filmen vil bli nevnt ved navn opp til flere ganger når The Academy Awards går av stabelen 5. mars 2006.
Dette utsagnet er ikke spesielt basert på hvorvidt undertegnede synes den er spesielt fortjent til det eller ikke. Min vurdering tar tvert i mot en uventet objektiv retning her.
Filmen er nemlig en av de som Akademiet kan komme til å like, selv om den per i dag ikke er en av de fem klareste favorittene. Likevel mener jeg at den, i det minste, kan bli nominert innenfor flere av de gjeveste kategoriene.
Jeg har imidlertid personlig en rekke innvendinger mot dette. Blant annet tror jeg ikke på hovedpersonens reaksjonsmønster i filmen og dette senker troverdigheten til hele opplegget. Det får da være måte på “Stiff upper lip”.

Justin Quayle (Fiennes) arbeider som britisk diplomat i Kenya, og tar med seg sin nyervervede kone (Weisz) nedover fra England. Uten at det går fram noe særlig av det forutgående, så er sistnevnte plutselig til de grader involvert i hjelpearbeidet der nede. Og ikke bare på overflaten - her snakker vi om Ildsjelen med stor I.
I dette arbeidet klarer hun å avdekke svært tvilsomme metoder som involverer gigantiske legemiddelfirma med regjeringer i ryggen. Dette blir snarlig hennes bane.
Quayle - som inntil dette skjer har vært uvitende om hennes innsats, begynner tilsynelatende uberørt (reaksjonen kommer senere) å nøste i dette for å fullføre hennes arbeid. Ingen ufarlig jobb viser det seg. Vel - dette er basis i handlingen.

Filmen byr nesten utelukkende på håndholdt kamera og den duse fargebruken som er så populær nå. Dette kler for så vidt filmen godt. Rachel Weisz er som nesten alltid god, hun holdt som kjent også Constantine på et vis oppe, og selvsagt leverer Ralph Fiennes en solid rolle. Det er bare det at jeg ikke helt tror på karakteren hans. Jeg har betydelig større tro på Fiennes som Lord Voldemort.
Jeg kjedet meg imidlertid nesten ikke i det hele tatt underveis, og syns dette var stort sett en grei opplevelse.